KOMMENTAR TIL «ENDRINGER I STRAFFELOVEN MV» PROP. 66 L (2019 – 2020)

ANMODNINGSVEDTAKET ER IMØTEKOMMET

Anmodningsvedtaket er imøtekommet i og med proposisjonen. Det er ingen automatikk i at forslaget skal vedtas. Stortinget kan på et nytt og fritt grunnlag ta stilling til proposisjonen.

MEDIA

NRK antydet i forrige uke at kristne, i og med motstanden mot forslaget som er til behandling, erkjenner at egne holdninger er mer ekstreme enn de som ble frikjent etter provokasjoner med hakekorsflagget. Påstanden om at kristne ønsker å få lov til å drive med «hatprat» viser hvilket medietrykk lovgiveren, politiet og påtalemyndighet og domstolene utsettes for når loven nå er under utforming, og senere skal praktiseres.

FINLAND

Finlands riksadvokat, Raija Toiviainen uttaler at Bibelen er lovlig for salg, utstilling, utlån, distribuering, sitat og formidling. Men dersom Bibelens tekster ytres som egne meninger og «krenker menneske- og grunnlovsrettigheter», mener hun at meningen kan bli en straffbar hatefull ytring (Uusi Suomi, 9.3.20)

BEVISBYRDE

Lovene mot diskriminering angir grunnlagene uttømmende, og skiller seg dessuten fra straffeloven ved at bevisbyrden i disse lovene delvis legges på den som er anklaget. Sett i sammenheng med at det ikke forslås å presisere «kjønnsuttrykk» og «kjønnsidentitet» straffelovens § 77 i), forstår vi at §§ 185 og 186 knyttes tettere til diskrimineringslovene. Dette kan gi sivilrettslige standarder i straffeloven.

FORARBEIDENE

Forarbeidene må definere den strafferettslige betydningen av «kjønnsuttrykk», «kjønnsidentitet» og «hatefulle ytringer». Det må presiseres at lovendringen ikke legger en lavere terskel for «hatprat» ved transkjønnethet og kjønnsidentitet enn for de andre grunnlagene i §§ 185 og 186. Det må presiseres at en persons opplevelse av å bli utsatt for «hat» ikke er vurderingstemaet, men om uttrykksmåten objektivt sett oppfordrer til hat i tråd med den rettspraksis som eksisterer omkring bestemmelsene. 

KONVERTERINGSTERAPI

Regjeringen utreder for tiden et forbud mot såkalt «konverteringsterapi» knyttet til kjønnsidentitet. Det er uklart hvordan dette vil påvirke tolkning og kommende rettspraksis dersom §§ 185 og 186 blir utvidet som foreslått. Kan det f.eks utelukkes at fagdisipliner og helsetjenester med objektive kriterier for kjønn vil bli anklaget for brudd på forbud mot konverteringsterapi og dermed også §§ 185 og 186?

KJØNN SOM DISKRIMINERINGSGRUNNLAG

Departementet vil ikke utvide §§ 185 og 186 med «kjønn», i strid med Kjetil Mujezinović Larsen:

Jeg mener helt åpenbart at diskriminering på grunnlag av kjønn bør gis et strafferettslig vern. Hovedbegrunnelsen for dette er at kvinner i dag er en av de mest utsatte gruppene (eller til og med den mest utsatte gruppen) for hets og hatefulle ytringer, samt at diskriminering på grunnlag av kjønn fortsetter å være et strukturelt og systemisk problem på en rekke samfunnsområder.

Kjetil Mujezinović Larsen: «Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet», 2016, side 68

INNSKRENKENDE TOLKNING

Departementet presiserer at utvidelsen med «kjønnsuttrykk» og «kjønnsidentitet» kun skal gjelde ved «avvik fra omgivelsenes forventninger», ikke «personer med en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som samsvarer med det biologiske kjønnet». Presiseringen av at proposisjonens kjernebegreper skal tolkes innskrenkende, og kun gi vern til transpersoner, bekrefter at forslagene ikke primært søker å gi slikt vern mot hatefulle ytringer og diskriminering som begrunner forslaget, men også vil anvende straffeloven til ideologisk skolering og disiplinering. Departementets avvisning av å inkludere «kjønn» samtidig som §§ 185 og 186 utvides med «kjønnsuttrykk» og «kjønnsidentitet», men bare når dette avviker fra biologisk kjønn, bekrefter ytterligere at straffeloven søkes anvendt til ideologisk skolering.

§ 186 OG ORGANISERT BOIKOTT / LEVERANDØRNEKT

Utvidelse av § 186 aktualiserer organisert boikott av leverandører, med krav og vedtak om avslutning av leverandøravtaler og unnlatelse av å inngå / forlenge avtaler. Når slike virkemidler tas i bruk av medie- og finanskonserner, frivillige organisasjoner og samfunnsinstitusjoner med samfunnsoppdrag, og begrunnelsen uttrykkelig er aksjon og egenprofilering mot leverandørers mulige assosiasjon med verdier som er spesifisert diskrimineringsgrunnlag i norsk lov og menneskerettighetene, så begrunner dette en utredning av mulig utvidelse av § 186 med forbud mot slik diskriminering. Dette må naturligvis avveies mot forbrukerens frie valg og anledning til å utøve forbrukermakt, som vi støtter.

KONKLUSJON

1. Straffelovens §§ 185 og 186 bør ikke utvides med «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk».

2. Dersom straffelovens §§ 185 og 186 likevel utvides, må utvidelsen også omfatte «kjønn».

3. Eventuell utvidelse av §§ 185 og 186 må gjelde uavhengig av fornærmedes biologiske kjønn.

4. Strafferettslige konsekvenser av et eventuelt forbud mot «konverteringsterapi» må avklares.

5. Organisert leverandørnekt rettet mot diskrimineringsgrunnlag vurderes tatt inn i § 186.

Med vennlig hilsen VERDIALLIANSEN

Jan Harsem                Petter Kirkeholmen        Kristian Bønes Yndestad

VERDIALLIANSEN

Nettverk for menneskerettigheter og kristne verdier

ORG.NR.: 913 714 547

POST: Postboks 23 • 1371 Asker • Norge / TLF.: 95 77 11 99 / EPOST: jan@harsem.no 

WEB: - kommer på www.verdialliansen.no / FACEBOOK: @verdialliansen / VIPPS: #536441