Kort presentasjon av et kjempeverk

Nielsen, Kirsten (red.):

Hvor jord og himmel mødes. Teologien i nyere salmer.

Forlaget Syng Nyt

Danmark

Analyse av teologien i nyere dansk salmedikting.

Jeg sitter med en kjempebok i fanget. Den veier hele 1,4 kg og er gitt ut av forlaget Syng Nyt i Danmark. De 512 sidene inneholder 45 artikler som alle omhandler ulike sider ved nyere dansk salmedikting.

Kriteriene for vurdering av salmer grovsorteres ofte i følgende fire kategorier: det teologiske, det poetiske, det musikalske og det folkelige. Denne bokens undertittel understreker at artikkelforfatterne særlig fokuserer på den teologiske profilen som preger den nyere salmeskatten. Hvilke teologiske tema, synspunkter og grunnholdninger avspeiles i den nye kirkelige poesien? Redaktøren Kirsten Niesen presenterer bakgrunnen for boken ved spørsmålet: «Er der sket ændringer i teologien i forhold til de eldre salmer, eller er det snarere måden at udtrykke sig på, der er anderledes?» Forlagslederen Skovstad spør: «Hvad sker der – overordnet set – af teologiske forskydninger bag det nye sprog, poesien og en forandret folkekirkelig virkelighed?» (Fra en presentasjonsbrosjyre.) Dermed er leseren presentert for hovedproblemstillingen.

Boken behandler salmenes skapelsesteologi, lære om Kristus (kristologi) og lære om Den hellige ånd (pnevmatologi). Salmer ved kasualia vies særlig oppmerksomhet: Nyere dåps-, nattverd-, bryllups- og begravelsessalmer og salmer til konfirmasjonsgudstjenester blir behandlet fra ulike synsvinkler. Noen artikler behandler salme-temaer som tro, bønn, sjelesorg, etikk, diakoni, spiritualitet, langfredag, påskedag, håp og evig liv. Boken har også en egen omtale av barnesalmer.

Både salmer som er i ferd med å etablere seg i kirkesangen og mer ukjente salmer løftes fram. Noen artikler går også særlig inn på spørsmålet om salmenes eventuelle lutherske profil. Det kommer jeg tilbake til. I Danmark er en forøvrig opptatt med å lete etter det grundtvigske. Grundtvig (1783–1872) er den åndshøvdingen som har preget danske kirkesang aller sterkest. Flere artikler fører en viss dialog både med Grundtvig og andre eldre salmediktere.

At også det økumeniske løftes fram, er rimelig. Salmer krysser – i stadig større grad – konfesjonsgrenser.

Hans Raun Iversen har vært leder for «Center for kirkeforskning» ved universitetet i København. Hans artikkel om salmesang og fellessang som trosberedskap er spennende lesning (s. 301–315). Mye oppmerksomhet vies for øvrig spørsmålet om hvordan de nyere salmene treffer tidens smak og livsfølelse. Det er neppe noen tvil om at mange salmediktere makter å legge folk tekster i munnen som kommer til å bety noe for deres liv. De setter ord på ensomhet, sorg, stress, naturopplevelser osv. Flere artikkelforfattere påpeker billedbruk og språklige formuleringer som kan både skape gjenkjennelse og aha-opplevelser. Problemstillinger som hører tiden til, og som har satt dype spor i folks tanker og følelser, trekkes inn i mange salmer, og deres tidsnærhet påpekes. Eksempler på dette er selvsagt klimakrisen og behovet for vern om naturen. Som forventet gir noen forfattere eksempler på indirekte kritikk av vår nyere tids levemåte:

«Det er tegn i stress og klima

og i sædens kvalitet

på, at vi har levet dumt på

den betroede planet.

Skybrud, skilsmisser og brande

er kun lidt af tidens nød

folk på stepper og ved brande

går mod sult og druknedød.»

(Hans Anker Jørgensen, referert i artikkelen av Ingrid Ank om det grundtvigske, s. 471.)

Også det urbane liv avspeiles på en helt annen måte i nyere salmer. Malende skildringer skaper nye indre bilder, jf. påskedagssalmen av Dorte Scharkling/Keld Telén (s. 326):

«Jesus går med bare fødder

i det morgenvåde græs.

Han forlader klippegraven,

rejser sig fra kors og død,

og han går, mens solopgangen

farver horisonten rød.»

En egen artikkel omtaler de nyere langfredagssalmene (pasjonssalmene). De skildrer Jesu vei til korset med treffende formuleringer og sterk innlevelse. Vekten på at Jesus er hos oss i vår smerte er typisk for vår tid. Men apostlenes tolkning av Jesu død som en død «for våre synder» er stort sett fraværende.

Artiklene varierer selvsagt både når det gjelder omfang, refleksjonsnivå og innfallsvinkel. De fleste påviser på en eller annen måte at nye salmediktere virkelig lar «jord og himmel mødes». Salmene vil ta unge og moderne folkekirkemedlemmer med inn i lyset fra gudstroen. Kristne perspektiver blir formidlet via poesi. Kontakten med noen viktige bibeltekster avspeiles også i mange salmer, om enn langt mindre tydelig enn f.eks. hos de tre store i eldre dansk salmedikting, Grundtvig, Kingo (1634–1703) og Brorson (1694–1764). Langfredagssalmene er her et unntak (s. 95–109).

Noen artikler berører den rollen melodiene spiller, her nikket jeg gjenkjennende. Salmer uten melodier som er sangbare eller berører, vil ikke slå så lett igjennom – selv om de både har litterære kvaliteter og gir sjelesørgerisk innsiktning.

Forfatterne av artiklene viser god kjennskap til temaene de tar opp, og de gir en seriøs vurdering av salmetekster som smått om senn erobrer mange innen folkekirken. Det er inntrykket jeg sitter igjen med.

…

Samtidig sitter jeg igjen med et men, eller kanskje jeg heller skal kalle det en etterlysning: Ut fra hvilken mal er salmenes teologi vurdert? Er vurderingene av salmenes teologi i hovedsak knyttet til hva som «fungerer for dagens mennesker»?

Hvor avspeiles «de brennende evighetsspørsmålene» (Kierkegaard)? Burde ikke nettopp disse spørsmålene ha en tydeligere plass i selve kriteriene som artikkelforfatterne vurderer etter? Uten disse spørsmålene kommer det som reformatorene kalte «hovedartikkelen hvormed kirken står eller faller» (rettferdiggjørelsen) alt for lite i fokus. Og i den grad den finnes i salmene, burde artikkelforfatterne ha undersøkt hvordan salmedikterne makter å få satt nye ord, bilder og formuleringer på akkurat dette – uten at budskapet utvannes eller forsvinner.

I noen av artiklene innrømmes det at «den eskatologiske horisont er noget nedtonet i nutidens salmediktning» (s. 146). Den er tilstede, men ofte mer diffus enn i eldre salmer. Men ifølge den ofte siterte salmedikteren Iben Krogsdal, er de eldre salmene uten mulighet til å fungere i munnen på dagens mennesker (s. 302). Hun har selvsagt et poeng. Salmeskatten forutsetter jo en god del kristen kunnskap (en kunnskap som hun synes å mene ikke møter tidens åndelige behov).

Andre vil kanskje si at det er godt mulig å «tenke det bibelske frelsesbudskapet inn» i noen av de nye salmene. Spørsmålet er om dagens gjennomsnittlige folkekirkemedlemmer gjør dette? Blir de med inn i samme referanseramme som f.eks. Lina Sandell ønsket å ta folk med inn i?

La oss ta en salme av Merete Bandak som et eksempel (s. 152). Der hovedmotivet trygghet. Vi gjenfinner her samme billedbruk som i Lina Sandells «Bred dina vida vingar»:

«Vær min høne, værn mig, put mig

under dit brysts beskyttende dun.

Og lad mig vågne

trøstet til lyden af din himmelbasun.

Amen, amen, amen.»

Strofen ånder av nærhet og varme. Men Lina Sandells betoning av forsoningen og Guds tilgivelse som basis for tryggheten, er ikke tematisert. Den avgjørende referanserammen, «Förlåt mig alla synder och två mig i ditt blod», synes utenfor horisonten.

Jeg skulle ønske meg noen artikler som tydeligere satte fingeren på denne ‘forskydningen’ i innhold.

Nå skal det innrømmes at poesi og salmesang ikke alltid trives med belærende uttrykksmåter. Og mange utenfor den indre krets vil finne nyere tekster meningsfulle nettopp fordi de rører ved allmenne problemstillinger. For forkynnere kan dette fungere som et nyttig kontaktpunkt. Fra det allmenne kan en bevege mennesker inn til det spesifikt bibelske.

Men likevel … Når spørsmål om synd og frelse begynner å bli brennende i en menighet, melder det seg et behov for å finne salmer der disse problemstillingene er å finne. Etter å ha lest artiklene i Hvor jord og himmel mødes er inntrykket at dogmatikkens sentralpunkter står svakt i det meste av den nyere salmeskatten. Og å lete etter en eskatologi som ivaretar et «utenfor eller innenfor» (som kjennetegner mange av Jesus lignelser) er nærmest forgjeves.

I tråd med dette synes derfor temaet frelsesvisshet å være utenfor horisonten. Det temaet har fulgt f.eks. den rosenianske sangtradisjon i lutherske sammenhenger. Bevegelser som Evangelisk Luthersk Missionsforening (ELM) og Luthersk Missionsforening (LM) og mange innen presteskapet har hatt et tyngdepunkt her.

Kanskje kunne jeg utrykke meg slik: Jeg savner bidrag fra artikkelforfattere som lever tett på luthersk vekkelseskristendom. Jeg skulle gjerne ha sett hvordan de ville vurdert den nye salmeskatten.

…

Rett skal være rett. Annette Brounsbjerg Bennedsgaard har analysert noen salmer som handler om det evige liv. Hun kommenterer åpent det jeg her påpeker.

«I nye salmer indgår der ingen trone. Ingen basuner. Ingen englehær. Ingen stor hvid flok. Og slet ingen dom. Det er særdeles karakteristisk at den dobbelte udgang, med himmel og helvede, ikke længere er et fælles bagtæppe. Gør vi et dekonstruktivistisk salmearbejde, svarer de gamle og de nye salmer simpelthen ikke på de samme menneskelige eksistensspørgsmålene» (s. 193, uthevet av meg).

[Noe av det samme nevnes faktisk allerede i forordet til boken: «Nogle gange er den (teologien) mere implisit, poetisk og subtil end i de klassiske salmer» (s. 5).]

I Norge har noen typiske bedehussanger fått plass i salmeboken. Den nye felles-sangboken som Indre Mission, KFS (det danske studentlaget), LM og ELM utga i 2014 (Sange og Salmer), har 795 sanger og salmer. Uten å ha foretatt noen egen gjennomgang av de danske salmebøkene, spør jeg frimodig om ikke flere av de mest sentrale sangene i Sange og Salmer burde ha hatt sin plass i Salmebogen. De gir en tydeligere røst til det jeg etterlyser.

La meg likevel vise et unntak der arvesynd og rettferdiggjørelse dukker tydelig opp. Det er hentet fra en nyere dåpssalme av Jørgen Glenthøj (s. 239):

«End ikke én

for dig er ren

som hjertets tanker kender.

Det er fortabt,

hvad du har skabt,

dit billed tabt

til du til dig os vender.»

Og med referanse til dåpen sier han om barnet:

«Dets synd aftvæt,

dets hunger mæt,

og bliv ej træt

når det sig selv vil råde.»

Men ifølge artikkelforfatteren er dette den eneste dåpssalmen av nyere merke som berører temaet «vaske bort synd».

…

Den kritikken jeg her har framført, vil kanskje bli møtt med samme motvilje som prost Gylden-Damgaard kommer med i sin artikkel. Han kjente opprinnelig på den noe «tyndbenede» og dårlige teologi som etter hvert brøt fram i de nye salmene. Men han skiftet mening. Han ville ikke lenger seile i samme båt som «dem med de riktige teologiske holdninger» (s. 490). Fornyelsen av salmeskatten både burde og måtte bevege seg ut over det kjente «klubspråket» om Jesus, synd og nåde, osv.

…

Etter å ha lest igjennom dette imponerende kjempeverket fra vårt naboland i sør, kom jeg på facebook over en tekst av Kristin Reitan fra Molde. Hun skrev enkelt og sjelesørgerisk om rettferdiggjørelsen. Tittelen var «Kvite klede». Jeg måtte umiddelbart skrive til henne og takke, for hun lar i sin dikting hovedproblemstillingen klinge med: Spørsmålet om hvordan en synder kan være frimodig og kjenne gleden ved å være et Guds barn. For å si det litt klisjepreget: Sangen hennes gjaldt tematikken synd og nåde. En så klar og malende presentasjon av evangeliet fant jeg ikke mye av i det som er behandlet i Hvor jord og himmel mødes.

Ifølge en dansk venn som har vært prest i en årrekke, inneholder likevel den danske salmeboken denne tematikken tydelig i noen av de eldre salmene. Han hadde for sin del opplevd at Kingo- og Brorsonsalmer fortsatt kan synges og bety mye både for tilbedelse og trosopplæring. Kanskje har de ikke den nærhet til livet som de nyere salmene har, og kanskje er bildebruken fjernere. Men mange av dem setter nettopp evighetsspørsmålene i fokus og kan gi presten hjelp til å utlegge sentrale bibeltekster på en hjertenær måte.

…

La meg før jeg avslutter etterlyse en annen tematikk: Den såkalte lovsangsbølgen. Den fyller mange av ungdomsmiljøene også i Danmark. En analyse av disse sangene burde (som i Norge) hilses velkommen. Her ville det også være naturlig å reflektere over denne sjangerens tilbedende preg til forskjell fra tidligere sang- og salmeskatt, som sammen med tilbedelsen har sterkere preg av trosopplæring, proklamasjon og vitnesbyrd. Men hvis salmetilfanget som ligger til grunn for artiklene, ikke har så mange eksempler fra denne lovsangstradisjonen, kan selvsagt ikke artikkelforfatterne lastes.

…

Bokens redaktør, Kirsten Nielsen, er professor emeritus i gammeltestamentlig teologi i Aarhus. Hun har trolig hatt mye arbeid med å få inn – og gjennomgå – alle bidrag i denne omfangsrike boken. Kirsten Nielsen har meget god kjennskap til den danske folkekirken og dens salmediktere. Hennes egne, spennende arbeider med GTs salmer (noe finnes på nettet) har gitt henne en egen motivasjon til å få laget er slikt kjempeverk. (Hun ble forøvrig tildelt æresdoktorgraden ved det norske MFs 100-årsjubileum i 2008 – institusjonens høyeste utmerkelse.)

…

Salmesangens betydning for troen og for det kristne fellesskapet er uvurderlig. Betoning og kulturell innpakning vil skifte fra tid til tid. Men det må ikke bli slik at salmeskatten bare vurderes rent litterært. Heller ikke må kriterium nr. 1 være folkeligheten. Samspillet mellom kulturen/menneskets livsfølelse på den ene siden og det bibelske budskapet på den andre må settes på dagsorden. Der ligger utfordringen som de mange artikkelforfatterne skulle beskjeftige seg med. Det har de gjort, mange med spennende innfallsvinkler og stor faglig tyngde.

Leseren av denne anmeldelsen vil likevel ha oppdaget at jeg etterlyser mer av teologien bak «klubsproget» i eldre salmer. For det er tankevekkende

- både at så få nye salmediktere legger et tydelig frelsesbudskap inn i tekstene sine,

- og at så få artikkelforfattere etterlyser dette og drøfter den teologiske «forskydning» som har skjedd i lys av Skriften og bekjennelsen.

…

Hvorvidt boken er for stor, er et spørsmål danskene får vurdere. Uansett tror jeg boken for de flestes vedkommende vil fungere som et oppslagsverk. Men for alle med interesse for hymnologi, er den en skattkiste. Det kan jeg si – tross de kritiske innspill og etterlysninger jeg her har kommet med.

Nielsen, Kirsten (red.):

Hvor jord og himmel mødes. Teologien i nyere salmer.

Forlaget Syng Nyt

Danmark

Av Egil Sjaastad,

dosent emeritus,

Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH)