Kristen forkynnelse – forutsigbart eller overraskende

Den som arbeider med eller har medansvar for kristen forkynnelse, har et stort ansvar. Store løfter hviler over ordets forkynnelse. Samtidig forplikter det til å tale som Guds ord. 1.Pet 4,11. Vi er ikke kalt til å dele mer eller mindre kloke mennesketanker, men å være Jesu og apostlenes stemme inn i livet til enkeltmennesker og forsamlinger.

Samtidig skal ingen av oss tro at vi kan formidle alt, men vi skal være ulike lemmer på Kristi legeme. Vi har ulike troserfaringer, og Gud ønsker å gi ulike nådegaver. Likevel bør vi alle lære av Jesus.

For den som har Jesus som læremester, er det mye å hente både fra hans lengre taler i evangeliene, hans lignelsesforkynnelse og fra hans mange kortere «taler», i møte med ulike spørsmål, ulike grupper av mennesker og enkeltmennesker sine livssituasjoner.

Hva særpreger Jesu forkynnelse? Her kan mye sant sies, men det er i hvert fall gjennomgående at mennesker var slått av undring over hans tale. De møtte en myndighet fra Gud, og de møtte ofte et helt annet budskap enn det de hadde forventet. Jesu tale var svært ofte overraskende. Til den konkrete tilhører ble det formidlet et budskap som var noe helt annet enn det mottakeren forventet.

Det skapte stor og overraskende glede for noen. Andre ble sinte fordi de slett ikke fikk høre det de ønsket. Det var f.eks. de som allerede kjente loven best, som fikk høre den mest radikale forkynnelse av loven. Det var ofte de som slett ikke ventet å høre et evangelium, som fikk høre det mest frigjørende trøstebudskap.

Litt karikert kan vi kanskje kategorisere «kristen» forkynnelse i vårt land i følgende grupper. 1. En forkynnelse som er tilpasset de rådende trender i samfunnet. 2. Kloke mennesketanker om aktuelle emner uten bibelsk innhold, dybde og myndighet. 3. En overfladisk, kristen forkynnelse som «sprites opp» med humor eller sterkt følelsesmessig engasjement. 4. Velmenende bibelske råd og formaninger uten et frigjørende bibelsk evangelium. 5. En forkynnelse med mange bibelske sannheter, men som oppleves forutsigbar. Tilhørerne vet i stor grad hva som kommer.

For oss som mener å holde fast ved bibelens budskap, er kanskje den siste kategori den største fare. Tilhørerne som ønsker å holde fast ved bibelske sannheter, er tilfredse fordi de får det de ønsker seg. Men de står i fare for å gå uberørt videre.

Spørsmålet da er om vår forkynnelse er i pakt med Jesu egen forkynnelse? Vi må ikke bagatellisere viktigheten av å holde fast ved bibelske sannheter i ei tid hvor mye nedtones eller fornektes. Men likevel, taler vi Jesu ord i den gitte situasjon? Jeg tror ingen som selv forkynner, synes disse spørsmålene er enkle. Men kanskje det kan skape en bønn. Hjelp meg Herre Jesus å forkynne ditt ord i sannhet, ikke det som mine tilhørere forventer eller ønsker, men det som du Gud ser at vi trenger.

(Tidligere publisert i Dagen)