Kristen forkynnelse i dag

Jeg er engasjert av temaet forkynnelse, særlig den som skjer i det offentlige rom (Mye skjer i samtale mellom to mennesker). Jeg har slett ikke kjennskap til all forkynnelse i «kristen-Norge». Men ut fra det jeg leser og hører, synes jeg vi står svakt, samtidig som det er lyspunkter.

Noen stikkord om emner som jeg tror vi må drøfte, arbeide med, be over:

Bibelen taler om at Ånden gir ulike nådegaver innen forkynnelse: Evangelist, profet, lærer m.fl. Når ei nådegave er i funksjon, møter vi Gud og liv forvandles. Vi må be Gud kalle og drive ut nye arbeidere til sin høst!

Ulike tider har ulike behov, i hjem, menighet og samfunn. De dypeste, evige behovene ser vi ikke selv. Gudgitte nådegaver når på en særlig måte inn i ulike tider,behov og livssituasjoner!

Forkynnelse til nye generasjoner møter nye forutsetninger som må tas på alvor. Lite basiskunnskap, problematisk gudsbilde og selvbilde, brutte relasjoner og relativistisk forhold til sannhet er noe av dagens virkelighet. Samtidig er mennesket dypest sett det samme til alle tider!

Det trengs målrettet arbeid og skolering på ulike plan (teologi, psykologi, kommunikasjon m.m.) om ulike sider av forkynnelsen. Bønn og arbeid hører sammen. Mistillit til refleksjon om teologi, psykologi og kommunikasjon blir svermeri!

Jesus Kristus er sannheten og har i Bibelen en underlig overbevisningskraft i møte med mennesker. Den samme Jesus Kristus skal «males» idag!

Forkynnelsen skal på en særlig måte nå hjertene. Samtidig er vi hele mennesker og Gud vil møte oss i tankeliv, viljesliv og følelsesliv. Men det er med hjertet vi tror og elsker!!

Sann kristen forkynnelse har en tillit til Ordets virkekraft. Hos de første kristne var det umiddelbar sammenheng mellom å bli fylt av Guds Ånd og å forkynne Guds Ord med frimodighet: Vi har ofte for stor tro på egne formuleringsevner!

Kristen forkynnelse skal omfatte hele Guds råd, men har likevel et sentrum ved Jesu kors og oppstandelse, omvendelse og syndenes forlatelse. Når sentrum mangler, blir det meste galt!

Det er vanskelig å kreve personlig erfaring av alt som skal forkynnes. Men det merkes om forkynneren er prøvd og har opplevd ulike skyggesider av livet og kan trøste med den trøst de selv har møtt. Vår tid trenger på en særlig måte ekthet!

Guds Ord døder og gjør levende. Begrepene lov og evangelium kan bli et skjema som gjør forkynnelsen forutsigbar. Men uten noe personlig erfaring med lovens og evangeliets virkning i hjertet, er forkynneren udugelig!

Responsen på den kristne forkynnelsen har ofte vært vitnesbyrdet. Når apostelen Paulus forkynte, leser vi mye om samtale. Forkynnelsen kan idag med fordel gi mere plass for samtalen og spørsmålene fra tilhøreren.