Alle troende har både et samfunnsengasjement og et menighetsengasjement. Graden av engasjementet vil variere. For noen blir en persons lønnede yrke knyttet direkte til menighet eller politisk arbeid. For de fleste er det på et mer frivillig nivå i tillegg til det samfunnsansvar en har gjennom sitt «jordiske» yrke.
Vi bør ha stor respekt for mennesker som vil løfte frem bibelske, kristne verdier og forsvare den kristne tro i det offentlige rom, i medier, i samfunnsengasjement både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi tror at Guds bud og gode vilje er god for alle mennesker uavhengig om de tror eller ikke. En kristen vil appellere til en etisk bevissthet hos alle mennesker. For mange kristne vil det også være naturlig å arbeide gjennom politiske partier for at det kan bli gjennomslag for saker og verdier som en mener er viktige både for enkeltmennesker og for storsamfunnet.
Jeg arbeider på en bibelskole som har fått gode, tjenlige, statlige støtteordninger gjennom politisk arbeid. Så langt jeg kan forstå, har kristne politikere betydd mye med hjelp i forbindelse med godkjenningsprosesser, tilskuddssatser m.m. Svært mange viktige, prinsippielle saker for kristne friskoler er løst ved hjelp av dyktige, verdibevisste politikere. Og dette er bare en av de mange sakene som kaller på kristent samfunnsengasjement.
Samtidig: For en Ordets forkynner, predikant, evangelist, pastor eller prest kan det etter min mening være klokt å ikke ha for sterkt partipolitisk engasjement. Guds ord skal forkynnes for alle, til vekkelse og til trøst, uavhengig av politisk farge og overbevisning. Alle skal i sitt hjerte og sitt liv ansvarliggjøres overfor Gud og kalles til omvendelse, og alle skal høre evangeliet for den fortapte.
For en forkynner med sterk politisk tilhørighet vil noen i en forsamling kjenne på sterk enighet og tilhørighet sammen med vedkommende. Andre vil bevisst eller ubevisst kjenne på en motsetning i forhold til forkynnerens politiske synspunkter, som kan stenge for det som skal forkynnes og tas imot. Noen bindes også unødvendig i sin samvittighet til forkynnerens politiske synspunkter i saker som ikke klart kan avgjøres ut fra Guds ord.
En god forkynner er slett ikke automatisk en klok politiker. Kanskje det heller ofte er det stikk motsatte. Ikke alltid forstår en den viktige forskjellen på de to regimentene. Men forkynneren skal ha stor tillit til evangeliets kraft og til forvandling av enkeltmenneskers liv. Evangeliets omskapende kraft gir samfunnsmessige konsekvenser, med ny kjærlighet og omsorg overfor ulike grupper av mennesker og samtidig en forpliktelse overfor Guds bud og ordninger i hjem, menighet og samfunn.
Thor Fremmegård
(Tidligere stått på trykk i Dagen)