Kristen TV?

Gjennom flere år har man kunnet følge sendingene fra den kristne TV-stasjonen Visjon Norge. De sender nå på de aller fleste kabelnett og også på riks-TV og tas inn på de aller fleste TV-apparater i Norge.  De har vært på luften i ni år, og ser ut til å fortsette med full styrke.

Det kan være grunn til å stille noen kritiske spørsmål til innholdet i sendingene og på hvordan den kristne tro presenteres for dem som følger programmene. For etter gaveinntektene å bedømme, må det være ganske mange som følger programmene og bidrar økonomisk til TV-kanalen.

I følge Vårt Land har selskapet som driver kanalen samlet inn 400 millioner kroner over de siste ti år, og bare i 2010 tok de inn 75 millioner, gitt av seerne.

Behovet for penger er tydeligvis stort, og er et gjennomgående tema i sendingene. Det gjentas stadig at seerne må sende inn så mye penger de kan, ja helst litt mer, og hvert eneste beløp som kommer inn nevnes. Grafer og kurver viser hvor mye som kommer inn. Ved oppfordringen om å gi, mases det store deler av kvelden om at mennesker må ringe inn, sende sms, mail osv. med hvor mye man vil gi. Og om noen gir 1000 kroner eller mer eller om noen sier seg å være frelst, ringer man med en bjelle for å understreke begivenheten. Aller helst ønsker man partnere som gir fast et beløp hver måned.

Det hele er et enkelt markedsføringsmessig opplegg som ser ut til å fungere godt på TV. De som ser sendingen får direkte og rask respons på sin gave, og man blir med i Visjonfamilien, som det heter. Det gir en inntrykk av å være med på et viktig og stort arbeid.

Det er i og for seg en ærlig sak å be om penger. Man trenger penger for å drive kristent arbeid og en TV- stasjon. Det forstår alle. Og det skal ikke underslås at kanalen antagelig står bak en hel del godt arbeid for utslåtte, bla i Moldova. Ja, slik ser det i alle fall ut, selv om det i 2008 ble reist spørsmål om hvor mye av de innsamlede midler som egentlig kom frem til de nødlidende.

Men stadig hører man at det er betingelser og løfter knyttet til gavene man gir, og at disse vil sikre mennesker god helse, fremgang og velstand på alle måter. Når gaver slik knyttes opp mot løfter fra Gud og blir en betingelse for hans inngripen i våre liv, blir det helt galt, og grunn til å reagere.

En ting man stadig hevder, er at tienden av inntekt hører Herren til, og at man stjeler fra Gud om man ikke gir ti prosent av alt man tjener. Det er det ikke dekning i Guds ord for å hevde og man tilfører mennesker skyldfølelse ved å forkynne slik.

Det Gud gir oss, er hans sak alene og ikke noe vi kan gjøre oss fortjent eller berettiget til. Ja, det hevdes sågar stadig i sendingene at det å så og høste, altså gi og få, er en åndelig lov som tvinger frem gode gaver fra Gud.

På sendingen 3. mai i år ble det sagt at en forkynner hadde sett en engel som gikk sammen med kollektbøssen og noterte hvor mye penger mennesker gav. «Dette ble notert av engelen» ble det sagt, «for det at: fra Gud vil vi få tilbake som fortjeneste når vi kommer til himmelen. Ja pengene sendes i forveien til himmelen», var formuleringen som ble brukt.

Poenget som altså stadig understrekes, er at når du sår skal du høste. Og det utlegges slik at den som gir penger, vil få tilbake penger eller andre materielle goder, eventuelt helse. Og man vil få mer tilbake enn det man gir, for slik er Gud og den himmelske økonomi i følge Jan Hanvold.

Hanvold ble tidligere ansett for å være en outsider i norsk kristenliv. Noen tenkte at denne TV- stasjonen nok var et blaff og at det ville forsvinne av seg selv. Det har vist seg ikke å stemme. Mange menigheter, særlig karismatiske, har de siste årene opplevd splittelser og uro, ikke minst i kjølvannet av Toronto-, Pensacola- og Lakeland-bølger. Det har ført til at mange kristne i dag sitter hjemme uten en menighet eller annet åndelig felleskap å gå til. Ja mange har opplevd splittelse og uro som så traumatisk at de ikke orker å engasjere seg i noe som helst kristent arbeid lenger. Liberalteologien i Den norske kirke har nok også gjort sitt til at det er mange kristne «hjemmesittere». Og blant alle disse fyller nok Visjon Norge et behov. Men da må man som kristen fylles med stor sorg over at det budskap som serveres, er preget av forkynnelse om at man er en kristen etter fortjeneste, og at man kan «betale» seg til helbredelser og ut av økonomiske vanskeligheter.

På bakgrunn av dette er det grunn også for kristne ledere som kommer til TV-studio og gir kanalen en slags anerkjennelse, om å tenke seg om.

Skulle man ikke heller oppmuntre til å gi til de misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn som har vist at de kan forvalte Guds ord på en rett og god måte gjennom mange år? I stedet sliter mange av disse økonomisk, og må si opp ansatte. Kristne bør derfor oppmuntres til å gi til disse og ikke til en TV-kanal med tvilsom forkynnelse.

I 2010 tok Jan Hanvold ut 1,6 millioner kroner i lønn. Med dette er han suverent på innteksttoppen i «kristennorge». Hans siste investeringer er Hallingskarvet hotell i Hol kommune. Det betalte han fem millioner kroner for, i følge Vårt Land. Det er mye penger for en privatperson. Særlig om pengene kommer fra mennesker som ville gi til evangeliets forkynnelse.

«For intet har vi fått det og for intet gir vi det videre» er Bibelens budskap. Ingen skal kunne misbruke Guds ord til å berike seg selv eller sin virksomhet, uansett om intensjonene er aldri så gode.  Og når nå den amerikanske forkynneren Thurmann  Scrivner kommer tilbake til kanalen med sin forkynnelse, kan det vel tenkes at mennesker fristes til å gi enda mer penger for å bli kvitt sine sykdommer og sine problemer.  I et intervju med Vårt Land i 2010 sa den 71 år gamle amerikaneren at Gud sender demoner for å plage mennesker hvis de synder. Han bekrefter uttalelsene om at synd fører til sykdom som kreft og eller at foreldre som synder kan få funksjonshemmede barn. Slik forkynnelse har vist seg å være en god metode for å få mennesker til å åpne lommeboken.

Scrivners forkynnelse er av den verste type forkynnelse man kan høre fra amerikansk trosbevegelse, og er «rendyrket» av personer som Benny Hinn, Kenneth Hagin, Rodney Howard Browne m.fl. Alle søkkrike mennesker som har beriket seg på andre menneskers lidelser og ulykke ved å love dem fremgang og helse.

Mennesker trenger levende felleskap med andre kristne søsken og ikke en TV-rute. Påstanden om at mennesker stadig blir frelst på grunn av sendingene fra TV kan vise seg å være null verdt om ikke mennesker kommer til et felleskap der ordet forkynnes og troende får den mat de må ha for å leve.

Jon Tore Lie, Fyllingsdalen