Til tross for skarp kritikk fra organisasjoner som jobber mot æresundertrykkelse, samt den ellers uvanlige partikombinasjonen Sverigedemokraterna og Liberalererna, valgte den forrige svenske regjeringen å avstå fra å kriminalisere søskenbarnekteskap. En avgjørelse som den sosialdemokratiske justisministeren Morgan Johansson begrunnet med ordene:
– I praksis betyr det at man forbyr voksne hvem de skal gifte seg med. Hvis du tvinger noen til å gjøre noe, så er det allerede kriminalisert.
Nå er det ikke noe unikt at lovverket setter grenser for hvem man kan gifte seg med eller ikke. Ifølge gjeldende svensk lovgivning er det for eksempel ulovlig å gifte seg med et hel- eller halvsøsken, en mindreårig eller flere personer samtidig. Dermed bør det også være håp om at den nåværende svenske regjeringen vil handle annerledes i saken.
Men hva betyr så dette? For de fleste av oss går assosiasjonene inn i genetikkens rike. Det biologiske problemet med kusineekteskap er rett og slett knyttet til innavl, ved at barn fra nære slektninger har større sannsynlighet enn andre for å bli født med recessive genetiske forhold.
I praksis fører dette til en betydelig høyere forekomst av både nevrologiske og hjerte- og blodsykdommer, men også av døvhet, cystisk fibrose, brystkreft og depresjon. For ikke å snakke om økt risiko for misdannelser og generelt svekket immunforsvar – med konsekvenser ikke minst for de sensitive småbarnsårene.
Dette er også hovedgrunnen til at Saudi-Arabia – et av landene i verden med høyest forekomst av søskenbarnekteskap – har innført obligatorisk screening av nært beslektede par. Noe som igjen har hatt den effekten at hele 60 prosent (!) av dagens forlovelser er brutt opp før ekteskapene ble fullbyrdet.
Men det er også grunner til å lære av vår egen vestlige sosiale konstruksjon. Og her kommer den kristne troen inn som en avgjørende faktor. Det viser seg nemlig at vi har Den katolske kirke å takke for at situasjonen i Europa er så fundamentalt forskjellig fra den i Saudi-Arabia og andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika.
Allerede på 300-tallet startet kirken et systematisk arbeid for å motarbeide både incest og søskenbarnekteskap. Ved å fremheve viktigheten av samtykke fra begge parter, begynte makten over eget liv å overføres fra klanen og foreldrene til kjernefamilien, noe som fikk omfattende konsekvenser for den europeiske samfunnskonstruksjonen.
Som historikeren Henrik Höjer oppsummerer situasjonen: «Omkring år 1500 var store deler av Europa preget av stadig svakere slekt- og klansystemer, monogame kjernefamilier, relativt høy alder ved inngåelse av ekteskap og egne husholdninger for nygifte. Alt dette var historisk unikt. Andre deler av verden var da preget av polygami, klansystemer og ekteskap i ung alder, hvor slekten hadde stor kontroll over valg av partner.»
Flere og flere forskere har den siste tiden blitt oppmerksomme på konsekvensene av denne forskjellen mellom våre ulike deler av verden. I likhet med Max Webers tese om den protestantiske etikkens rolle for det moderne kapitalistiske samfunnet, kan man rett og slett si at en stor del av det vi forbinder med den vestlige kulturen, kan spores til kristendommen generelt og kristen seksualetikk spesielt.
For å være spesifikk: Visjonen om likhet og gjensidig samtykke som kjennetegner den bibelske forståelsen av ekteskapet, er en avgjørende forklaring på kombinasjonen av individualisme, høy tillit til fremmede og lav korrupsjon som kjennetegner Vesten i forhold til klanbaserte samfunn.
Det viktigste argumentet mot søskenbarnekteskap i den offentlige debatten er vanligvis dets undertrykkende potensial i forhold til individet. Les: unge jenter med innvandrerbakgrunn som blir tvunget til å gifte seg med nære slektninger.
Folkehelse er selvsagt også en tungtveiende grunn i denne sammenheng.
Men den sterkeste kraften for å få til holdningsendringer når det gjelder ekteskap og familie, ser fortsatt ut til å være praktisert kristen tro. Husk det, neste gang kristen seksualetikk blir herset med offentlig.
Olof Edsinger
generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen
(Tidligere publisert i Dagen)