Kristentroens vitenskapelige begrunnelse hos Lars Levi Læstadius

Lars Levi Læstadius (1800-1861) var sogneprest i Karesuando årene 1826-1849, og deretter prost i Pajala til sin død. Slektsnavnet Læstadius vil alltid være forbundet med «lestadianismen», og gi det misvisende inntrykk at han var kilde og opphavsmann til Karesuandovekkelsen omkr. 1850, og kilden til den største kristelige folketradisjon i Norden.

I likhet med pietismens teologer siden slutten av 1600-tallet, begrunnet også Læstadius kristentroens sannhet med erfaringer i et frelsesskjema. Og siden han gjorde det med en viss originalitet, må overskriften lyde «hos Lars Levi Læstadius». Han observerte hvordan vekkelsen ytret seg og ville begrunne den på vitenskapelig vis. Følgelig må man skjelne mellom Læstadius-forskning og lestadianisme. Han var dessuten botaniker, og fikk i ettertid status som «Nordkalottens Linnè».

I min oversikt finner jeg det fruktbart å kontrastere ved hjelp av Leiv Aalens avhandling fra 1952 (1966) - «Den unge Zinzendorfs teologi» (forkortet utg: FBB’s ressurs-sider). 

(fortsetter i vedlegg)