Kristi dyra gåva. Martin Luther om nattvardens djupaste mening

Boken er en enkel fremstilling av Martin Luthers lære om nattverden beregnet for lekfolk. Tittelen angir bokens hovedsak: Nattverden er Kristi dyrebare gave.

Skriftets prosjekt er å følge Martin Luthers utvikling i forståelsen av nattverden, og hans utmeisling av reformatorisk nattverdlære i relasjon til rådende romersk-katolsk og reformert teologi.

Forfatteren viser at Luther hele sitt liv beholdt en dyp ærbødighet for sakramentet som reelt Kristus-nærvær. Hos den unge Luther ble anfektelsene trigget i møte med nattverden fordi han erfarte Kristi nærvær mer til dom enn til frelse. Var han verdig til å motta sakramentet? Hadde han skriftet alle synder? Og da han som prest fikk ansvaret for å forrette messen, utførte han den korrekt?

Det reformatoriske gjennombrudd fikk konsekvenser også for hans opplevelse og forståelse av nattverden. Nattverden som offer ble avløst av nattverden som gave. Fokuset ble endret fra vår handling for Gud til Kristi gave for oss. Erfaringen av nattverden som et fortettet sted for frykt ble avløst av innsikten at nattverden er et fortettet sted der evangeliet med tilgivelsen rekkes synderen, til liv og salighet. Takkofferet er det eneste offermotivet som blir igjen. Luthers avklaring av nattverdlæren fikk betydning for forståelsen av frelsestilegnelsen, frelsesvisshet, skriftforståelse, kristologi og forholdet mellom ånd og materie. Som musiker viser Johansson hvordan Luther i Deutche Messe tilpasset innstiftelsesordene til evangelietonen for å få fram at disse primært er å forstå som forkynnelse. Evangelistens stemme er lagt i tenorens stemmeleie, mens Jesu ord lyder i barytonens lavere register. (Liknende grep brukes senere blant annet i Bachs pasjoner).

Johansson går ikke inn i aktuell luthersk debatt om nattverdlære og praksis, og det er vel også utenfor horisonten for småskriftformatet. Jeg kjenner ikke svenske forhold veldig godt, men denne anmelders erfaring er at reformert lære om nattverden er utbredt i Norge langt inn i sammenhenger der en kaller seg luthersk og ønsker å være trofast mot Skrift og bekjennelse. Det kunne absolutt være behov for en slik bok også på norsk, men bevisstgjøringen bør hos oss begynne med prester og pastorer. Ikke minst i en tid da det etableres nye forsamlinger med nattverdforvaltning, er det behov for refleksjon over hva som er luthersk nattverdpraksis. Både realpresensen og nattverdens handlingselementer bør vektlegges. Jesu imperativ var: Gjør dette! Bevisstheten om at ord og handling må henge sammen både som forkynnelse og bønn har ikke alltid vært like stor innen norsk lutherdom. Hvilken betydning har innstiftelsesordenes handlingselementer i luthersk nattverdlære? Jesus tok brødet og begeret, hvordan tar vi fram brød og vin? Jesus takket, hvordan er evcharistien ivaretatt? Hvordan kommer anamnesen til uttrykk? Hvordan uttrykkes konsekrasjonen og realpresensen? Kan det forsvares å bytte bort brød og vin med mais/potet-oblater og druesaft? Behandler vi de konsekrerte nattverdelementene med like stor pietet som Luther? I litteraturlisten finnes boken "Altarets sakrament" av Tom G. A. Hardt (Uppsala, 1973, utgitt på nytt i 2009). Etter denne anmelders mening burde denne hentes fram igjen hos alle som ønsker å lære og feire nattverd på evangelisk-luthersk vis. Kanskje den kunne komme i norsk oversettelse?

Johanssons bok fremstår som godt egnet til opplæring av lekfolk i svensk kirkeliv, og kan også fungere godt til undervisning av interesserte lekfolk på vår side av kjølen. Den kan bestilles fra Forsamlingsfakultetet via hjemmesiden.

Et lite momentum: Johansson gjør et poeng av at Luther mottok nattverden på dødsleiet, tre dager før sin død. Hvor ofte blir dagens lutherske prester tilkalt til dødsleiet?