Kvinnelige prester - et apropos

FBB-nytt:

Nr. 3, September 1996, 33. årgang

Kvinnelige prester - et apropos.

"...slik må de hevde retten for alle prester og menighetslemmer...til å følge sitt syn og sin samvittighet i full frihet og uten å bebreides for det."

Vi siterer de siste avsnitt i den kirkehistoriske erklæringen fra 1961 fra 6 av de daværende bisper, og som alle som har med denne saken å gjøre i dag bør ha klart for seg:

"Fordi vi i denne sak kjenner oss slik bundet av Guds Ord og lojalitetsforpliktet overfor vår kirke, blir det oss umulig å ordinere kvinner, å meddele dem kollats eller på annet vis yde positiv medvirkning til deres tjeneste som prester. Måten som de enkelte praktiske situasjoner skal tas på, må det forbeholdes den enkelte biskop, i tilbørlig samråd med kollegene, å avgjøre etter beste skjønn og overbevisning.

Likesom biskopene i denne situasjon må hevde sin rett til å handle i samsvar med sin samvittighet, bundet av Guds ord-også når dette fører til konflikt med statlige og statskirkelige ytre bestemmelser-slik må de hevde retten for alle prester og menighetslemmer i tilsvarende situasjon til å følge sitt syn og sin samvittighet i full frihet og uten å bebreides for det.

Ordningen med kvinnelige prester vil føre til mye nød og svære motsetninger i vår kirke. Å sette igjennom en kirkelig nyordning som i den grad skaper vansker både for samvittighetene og i det praktiske menighetsliv, er i sannhet en alvorlig sak, som enhver medvirkende må betenke sitt ansvar ved. Alle får vi huske ansvaret for at den uungåelige kampen blir ført på en rett og verdig måte. Og samtidig må bestrebelsene for utbyggingen av en rett kvinnelig tjeneste i våre menigheter fortsette med økt kraft."