La oss be

Denne boken er en begivenhet. Her får vi en omfattende norsk tidebønnbok med noter. En anmeldelse av denne boken kan derfor gjøres ganske kort: Ta den i bruk! Her ligger bønnens skatter og venter på oss!

Men det kan, og bør, selvsagt også sies noe mer. I den kristne kirke har Salmenes bok i Bibelen alltid vært en viktig bønnebok. Den er også kjernen i tidebønntradisjonen, som i sin nåværende form går tilbake til klostrene i middelalderen. Luther prøvde å alminneliggjøre deler av denne tradisjonen gjennom katekismens anvisninger for morgen- og kveldsbønn. Likevel må det være rett å si at klosterets tradisjon med å be Salmenes bok forsvant hos oss etter reformasjonen. Den kom imidlertid gradvis tilbake i løpet av det 20. århundre. I 1948 utgav sokneprest Agnar Sandvik La oss alle be, som representerte en viktig fornyelse av tidebønntradisjonen på norsk. Den er kommet i flere utgaver, og har betydd svært mye for utbredelsen av denne bønneformen i norsk kristenliv. Fordi boken bruker bibeloversettelsen av 1930, oppleves den imidlertid etter hvert noe alderdommelig. Den har dessuten ikke noter, slik at de som har villet synge deler av tidebønnen, har måttet finne sine kilder andre steder.

Begge disse mangler forsøker Kirkelig Fornyelses nyutgivelse å avhjelpe. En følger Sandviks bok både når det gjelder struktur og langt inn i detaljene. Men bibeltekstene er gjengitt etter Bibelselskapets 2011-utgave, hymnene har fått en mer moderne språkdrakt, og det er noter både til salmene og de faste leddene. Bønnene kan selvsagt fremdeles leses der det er naturlig, men de som ønsker å synge større eller mindre deler av tidebønnen, har nå alt på ett sted.

Det gjør at boken er delt inn i de tre hoveddeler alle som har brukt Sandviks bok, vil være kjent med: De faste ledd i dagens tidebønner, gammeltestamentlige salmer og hymner for hver dag i uken, og variasjoner knyttet til kirkeåret. Forslag til tekstlesninger knytter til kirkeåret er imidlertid tatt ut av denne kirkeårsdelen og plassert i et eget kapittel. I tillegg inneholder boken noen kortfattede veiledningskapitler og registre over salmer, hymner og melodier.

Komiteen som har utarbeidet boken, har bestått av Anne Nordstoga, Øystein Skullerud, Øystein Thelle, Geir Flatin og Henrik Ødegaard. I tillegg har ifølge forordet Arve Brunvoll og Margot Abildsnes bidratt med gode råd. Komiteen har stått overfor flere vanskelige valg. Hvilken bibeloversettelse en skulle bruke, var kanskje ikke det vanskeligste. En kan diskutere om de valg bibeloversetterne har gjort, alltid er de mest velvalgte med tanke med den slitestyrke tekstene i en bønnebok må ha. Men det er vanskelig å argumentere mot bruken av Bibelselskapets nyeste oversettelse, og når det valget først er tatt, kan en ikke gjøre annet enn å følge det opp.

Sandviks bok hadde fire tidebønner for ukedagene (laudes, sext, vesper og completorium) og noen flere bønner for søndagene. En har nå valgt å gå bort fra dette, og har fire bønner for alle dagene. På meg virker det fornuftig å gjøre det slik. En kommer ikke gjennom hele Salmenes bok, men det gjorde heller ikke Sandviks tidebønnbok.

Det er større endringer når det gjelder hymnene. Noen er tatt ut, andre er kommet til, og de som er beholdt, er gitt en forsiktig språklig bearbeiding. Samtidig har en gitt seg selv rom til å sette salmene opp som poesi. For salmer som står i Norsk Salmebok, viser en til denne. Det er ikke tatt med noter til salmene, men det henvises også her til Norsk Salmebok og dens Koralbok. Førsteinntrykket er at det her er lagt ned et godt og grundig arbeid som bidrar til å høyne bruksverdien av boken.

Komiteen har tydeligvis stått overfor et vanskelig valg når det gjelder hvilken noteskrift en skulle bruke. Gregorianske messeformler er i utgangspunktet skrevet med kvadratskrift på fire notelinjer, og for dem som er vant med denne notasjonsmåten, har den åpenbare fordeler i den type sang det her dreier seg om. Samtidig er det mange, også blant dem som har drevet med kirkemusikk og korsang i mange år, som aldri har vært borti noe annet enn den vanlige noteskriften på fem linjer – denne anmelder er en av dem.

Komiteen har her valgt å tilgodese begge hensyn. En har tatt med et kapittel som kort forklarer hovedprinsippene bak kvadratskriften. Alle faste ledd i tidebønnene er gjengitt to ganger, en gang med kvadratnoter og en gang i vanlig noteskrift. Antifonene til salmene står med kvadratskrift før salmen og med noteskrift etter. Messeformlene for salmene er imidlertid bare gjengitt med kvadratskrift. Jeg synes dette virker godt gjennomtenkt. For de delene av tidebønnene som synges oftest, vil alle finne det de ønsker. Men å synge de gammeltestamentlige salmene helt gjennom er vel et prosjekt de færreste tar fatt på uten å ha trente forsangere som uansett må forutsettes å kunne synge etter kvadratskrift.

Noe av vanskeligheten med å anmelde en slik bok, er at den er ment for regelmessig bruk. Det er derfor ikke mulig å gi en fullgod vurdering før en har brukt den en stund. Komiteen har også satt seg fore å lage en bok som kan brukes både av den enkelte og i fellesskap. Jeg har så langt ingen erfaringer med de siste. Men som bønnebok for den enkelte er min erfaring så langt at den fungerer godt. Boken er lett å finne fram i, og sidene gir et oversiktlig og tiltalende inntrykk. For den som er fremmed for tidebønntradisjonen, er dette en bønneform det kan være krevende å tilegne seg. Men La oss be gjør det ikke vanskeligere enn nødvendig, og gir den som er motivert for det, god hjelp til å bli fortrolig med denne tradisjonsrike og bibelnære bønneformen. Derfor håper jeg at dette er en bok som blir tatt i bruk i mange sammenhenger, både i menigheter, på retreater og andre kirkelige samvær, og i den enkeltes bønneliv. La oss be er utvilsomt en bok som viser vei til store velsignelser.

Knut Alfsvåg

VID/MHS 6. januar 2018