Lærdommer fra Syria

Herjingene til IS i Irak og Syria har åpnet manges øyne for de gamle kirkene i området. Vi har fulgt med deres lidelser, men også beundret dem for deres mot og overlevelseskraft. Hvordan har de klart å stå imot presset og forfølgelsene de har opplevd? Hva er hemmeligheten til disse kirkenes åndelige kraft? Mye av svaret ligger i deres åndelige røtter.

Kristus outgrundlighet och jungfrudödelse samt mot dyofysiterna

Jakob av Serugh (451–521) var en av de sentrale lederne som la grunnlaget for den dype, åndelige forankringen til dagens syrisk-ortodokse kirke. Det svenske forlaget Artos har nå gitt ut en homilie av ham, med oversettelse og innledning av Charbel Rizk: «Kristus outgrundlighet och jungfrufödsle samt mot dyofysiterna.» Tittelen er et senere tillegg og kan virke noe høytflyvende, men bør allikevel ikke skremme noen fra å lese boka. Her er nemlig mye lærerikt og oppbyggelig.

Jakob av Serugh kalles både «Den hellige Ånds fløyte» og «Den hellige kirkens harpe». Han var syrisktalende, født ved bredden av Eufrat, oppvokst nær Edessa og omreisende tilsynsmann og biskop i det kurdiske området Serugh. Han skrev minst 760 homilier, derav halvparten bevart i dag.

Det mest spesielle for oss er nok at homiliene er skrevet på versemål! Jakob skal iallfall ikke beskyldes for å komme med tomt prat og utenomsnakk. I poetisk form uttrykker han dype teologiske sannheter med en utstrakt bruk av bilder og sammenligninger. Mang en predikant i dag kan ta lærdom av ham i å uttrykke seg klart og presist, på en måte som festner seg hos tilhørerne. «Kärleken drev den rike att komma till jorden så att han skulle nå fram til den svåraste fattigdomen i den onda världen.» «Han gav oss det som tillhör honom och tog det som tillhör oss när han blev som vi är. Han blev människa för att göra oss barn till Gud.»

Senere kopister har altså med nidkjærhet lagt til overskriften at homilien er rettet mot dyofysitter, dvs. de kirkene (som den lutherske) som følger kirkemøtet i Kalkedon i 451. Deres kritikk mot Kalkedon gikk ut på at Kristus ble delt i to atskilte deler, en menneskelig og en guddommelig. I dag ser man liten reell meningsforskjell mellom de vestlige og de ikke-kalkedonske kirker som den koptiske og syrisk-ortodokse. Men rundt år 500 var motsetningene skarpe. Derfor er det interessant å se at Jakob av Serugh er mer opptatt av å fremheve sin egen kirkes lære enn å polemisere mot andre kirker. For oss som er opptatt av den sanne tro i dag, er dette lærdommer vi godt kan ta med oss. Vi må ikke bli mer opptatt av å angripe teologiske motstandere enn vi er på positivt å bygge opp menighetene i vår egen tro.

Homilien til Jakob av Serugh er i høy grad oppbyggelig lesestoff. Mange av de 246 versene, fordelt på 15 avsnitt, er vel verdt å huske, meditere over og dele videre med andre. Også vi trenger å fordype oss i det store mysterium at Gud i himmelen ble menneske i Marias liv for å frelse oss. «Fadern överlämnade livgivaren til döden så att han genom sin död skulle gå in till döden och befria de döda från förödelsen.»

Jakob av Serugh: Kristus outgrundlighet och jungfrudödelse samt mot dyofysiterna.

Svensk oversettelse og innledning: Charbel Rizk.

Artos & Norma bokförlag, 2020.