Læreembete og lekfolk i Det nye testamente

 Vårt Land 21. nov. begrunner Alf Kjetil Walgermo («Utan kvinnene stoppar kristendommen») kvinnelig prestetjeneste blant annet med kvinnene i Det nye testamente som tok del i tjenesten med evangeliet i vid forstand. I et kort innlegg har jeg ikke mulighet til å drøfte alle sidene ved artikkelen hans og begrenser meg til det følgende perspektivet:

1 Ifølge Paulus er de kristne «brev», sendt av Gud for å leses av verden (2Kor. 3, 3). Dette er utgangspunktet mitt i dette spørsmålet. Ikke bare embetet evangeliserer! Det kristne fellesskapet har ved sin liturgi et evangeliserende aspekt. Luther viser til hvordan de som hører preken samtidig taler – i betydningen omsetter i bekjennelse og lovprisning gudsordet de mottar i forkynnelsen. Den liturgiske tjenesten (i salmesang bl.a.) overfor Gud retter seg også mot verden som ser og hører vår liturgi. Dette er noe de kristne gjør sammen. Ikke desto mindre tar både kvinner og menn enkeltvis ordet i gudstjenesten til bønn og vitnesbyrd (1Kor 11, 5).

2 Hvis man forstår kvinnelige medarbeidere av Paulus (som Priska i Rom. 16, 3 o.fl. st.) som lærere i kirken («prester»), tar man ikke høyde for at kirken fra begynnelsen av har hatt et mangfold av tjenester. Ikke alle medarbeiderne vi finner i Det nye testamente hadde en læreoppgave. Men på grunnlag av det allmenne prestedømmet er kristne åndelig myndige, slik at de tar del i broder- og søsterlig samtale om troen med gjensidig oppmuntring og deling av erfaringer og innsikter. De skal også motsette seg vrang lære. Den siste tanken er uttrykt i den augsburgske bekjennelsen som pålegger menighetene ikke å lyde når biskopene kommer med vranglære (art. 28). De troende skal dessuten oppmuntre dem som lærer (1Tess. 5, 12). Med en slik forståelse faller brikkene på plass og gir en ramme for å forstå kvinnene i Det nye testamente som går i dialog med folk om læren. De opptrådte ikke som menighetens lærere, men var del av et myndig lekfolk (for å bli i en senere tids språkbruk). Slik gav Priska i en samtale Apollos bedre kunnskap om frelsen (Apg. 18, 26). Vi ville da ikke si at de som hjelper andre med å korrigere misforståelser av trosinnholdet, med dette dokumenterer at de er prester.

3 Den apostoliske tjenesten ble utøvd i team. Paulus hadde medarbeidere. Han delte riktignok ikke apostelembetet med andre enn de øvrige apostlene. Heller ikke ble alle medarbeiderne innsatt som lærere. Enkelte hadde andre oppgaver. I dette lyset trer kvinnene vi leser om i Paulus’ omkrets fram som noe annet enn lærere. Kirkens overleverte syn på embetet står seg godt i møte med Det nye testamentes samlede vitnesbyrd.

(Tidligere på trykk i VL)