Lærenemda og norsk statsreligion

FBB-nytt: LEDER

Nr. 1, Mars 2001, 38. årgang

Olav Myklebust, formann:

Lærenemda og norsk statsreligion.

FBBs sentralstyre har i en tidligere uttalelse (Mars 2000) forkastet Lærenemndas flertallsuttalelse i Tunsbergsaken. Sentalstyret fant ikke lærenemndas flertallsuttalelse tilstrekkelig bibelsk underbygget. Den representerer etter sentralstyrets syn ikke et holdbart læregrunnlag for kirkens enhet og fellesskap om Bibel og bekjennelse for fremtiden. I sin konsekvens er flertallsuttalelsen kirkesplittende. Den tvinger døpte og ordinerte som vil være Bibel og bekjennelsestro, til å stå i åndelig fellesskap med og under tilsyn fra biskoper som lærer og handler i strid med apostlene og deres retningslinjer. Det er ikke i samsvar med Bibelens lære.

Jesus sendte disiplene ut til alt folket (alle folkeslag!), for gjøre dem til disipler, døpe dem og lære dem å holde alt det han har befalt dem. Nå krever mange at kirken, og dens hyrder og lærere skal holde og ivareta alt det majoriteten av folket mener en kirke skal lære og gjøre. Fundamentale etiske lærespørsmål i Bibelen gjøres til spørsmål man kan lære motsetningsfylt om. Grunnlovens § 2 gis også et nytt innhold. Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion. Men de statsbærende partier og enkelte biskoper tenker og handler som om det er de som eier den evangeliske religion. De tar seg frihet til å omforme den evangelisk-lutherske lære på grunnlag av ny gnosis, det de kaller nye erkjennelser. De utnevner og innsetter biskoper som endrer Kirkens overleverte lære i tråd med deres ønsker, og som løper de politiske myndigheters ærende. En konsekvens av omtolkingen av Grunnlovens § 2 er at de som tilhører statsreligionen er forpliktet til å oppdra sine barn i samme. Det vil si at statens nye erkjennelser også gjøres bindende i oppdragelse og undervisning, og for "kirken". En slik konsekvens av statsmaktens krav om å styre og definere innholdet i den evangelisk-lutherske lære, har lærenemnda lagt åpen. Ingen som er ordinert til tjeneste i kirken kan unndra seg tilsyn. En slik regel forutsetter imidlertid at Bibelens retningslinjer og den evangelisk lutherske lære ligger fast. Lærenemndas flertallsuttalelse viser at så ikke er tilfelle. Den viser derimot primært vilje til en ubrytelig enhet på statsstyrets premisser og sammen med "ny gnosis" ("nye erkjennelser") som settes igjennom fra høyeste hold i kirken. Dette er ingen farbar vei for fremtiden. En slik enhet kan ikke tvinges frem i kirken uten ubotelig skade.

Hålogaland lagsmannsrett benytter Lærenemdas uttalelse i Tunsbergsaken. Lærenemnda har dermed lagt grunnlaget for en juridisk presedens med store konsekvenser. Man må enten handle mot sin samvittighet og "bøye seg", eller man kastes ut. Mange har da også frasagt seg medlemsskapet som man har fått i dåpsgave, og meldt seg ut av Den norske kirke.

Det spørres nå etter lederskap og en kirkeordning som gjennom dåp og opplæring kan virke etter sin hensikt, å gjøre "alt folket" til Jesu Kristi disipler og ikke til disipler av den libertinistiske og autoritære norske statsreligion.