Lærenemnda og kirkens lære

FBB-uttalelse:

Sentralstyret i FBB våren 2000 (FBB-nytt 1/00)

For sentralstyret prof. dr. theol Arvid Tångberg, formann.

Lærenemnda offentliggjorde 14.03 et dokument med delt uttalelse (18 mot 2 stemmer) om "Tunsbergsaken".

Flertallets sammensetning er bemerkelsesverdig. Her stod Dingstads motpart i den aktuelle saken, biskop Osberg, sammen med de øvrige biskopene, de oppnevnte teologisk sakkyndige fra de tre teologiske fakultetene samt de leke medlemmene. Det er videre bemerkelsesverdig at 10 av 11 biskoper og dessuten teologene fra Menighetsfakultetet og Universitetets Teologiske fakultet fant sammen i en felles avvisning av at en prost eller prest har rett til å frasi seg tilsynet til en biskop som lærer i strid med Den hellige Skrift.

Professor Ola Tjørhom fra Misjonshøyskolen avga en separat uttalelse som bispemøtets preses Odd Bondevik sluttet seg til. De gir Dingstads standpunkt klar støtte. Bondeviks tilslutning er oppsiktsvekkende siden han dermed distanserer seg fra Bispemøtets enstemmige votum sak 15/1997, der biskopene avviser muligheten for tilsynsfraskrivelse. Slik har biskop Bondevik markert alvoret i læresaken på en sterkere måte enn før. Sannsynligvis har Rosemarie Køhns egenrådige brudd med bispe- og kirkemøtets ordning i Siri-Sunde-saken (1999) medvirket til dette.

Det er med undring og uro vi leser flertallets uttalelse. Det var nok forutsigelig at den bekrefter bispemøtets tidligere utsagn i homofilisaken, men mer uventet at spørsmålet om synd ikke drøftes nærmere i bibelteologisk lys. Det overraskende store flertallet står sammen uten dissens i påstanden: "Nemnda deler ikke Dingstads utsagn om at homofilt samlevende som ikke gjør bot, går fortapt". Dette er ikke bare en irettesettelse av Dingstad, men en underkjenning av alt Skriften sier om synden og dens følger, om ikke mennesker vender om: "Synd ikke mer forat ikke noe verre skal vederfares deg" (Joh 5:14) "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike?" (1 Kor 6:9). At også homofilt samliv er synd, taler Bibelen entydig og enstemmig om. En sann kirke kan derfor ikke være "tilbakeholden" i sin forkynnelse av synd når det er menneskers liv og salighet som står på spill. Bibelens klare veiledning om synd må lyde slik at Guds nådeord i Kristus får rett klarhet og vekt.

Lærenemndas flertall påstår at uenigheten om homofilt samliv ikke berører kirkens enhet. De fastholder bare biskopenes tidligere protokoller. Hvis homofilt samliv er synd etter Bibelens enstemmige lære, hvordan kan fornektelsen av dette unngå å sprenge enheten i den kirke som også av biskopene kalles "apostolisk"?

Lærenemndas mindretall imøtekommer dem som nå er i ferd med å bli overkjørt av nye synsmåter og ordninger bispekollegiet har innført siden 1995. Mindretallet legger ansvaret for konflikten i kirken på dem som har innført den, biskopene som vil bryte den økumeniske enighet om at homofilt samliv strider mot Guds vilje. For den samvittighet som (eventuelt også ved ordinasjonsløftet) er bundet av Skriftens enstemmige vitnesbyrd i homofilisaken, er det ikke likegyldig hvilken biskop som forkynner evangeliet og forvalter sakramentene i gudstjenesten. Den kristne gudstjeneste og det kristne fellesskap i det hele er et åndelig samfunn i den ene tro (Efes 4:5) og den ene sannhet. Ikke bare med ord, men også i praktisk handling ble vranglærere utelukket fra den kristne gudstjenesten i apostlenes menigheter ifølge Bibelen. Og å godta biskoper som tillater det Guds ord forbyr, er en fremmed tanke for Skriften og bekjennelsen. Det er nettopp det som skjer nå i Den norske kirke gjennom den splittelsen biskoper, bispemøter og lærenemnda har påført oss.

Derfor er vi takknemlig over mindretallets votum. Flertallets stemme målbærer kirkepolitiske tanker. Vi forkaster flertallets uttalelse. Mindretallets votum henter derimot åndelig autoritet fra Skriften selv.

Hva nå? Flertallet i lærenemnda varsler umulige vilkår for Dingstad og dem som deler hans syn. Kirkelig "orden" prioriteres fremfor avklaring av luthersk lære om synd og nåde. Tilsynsordningen absolutteres mens syndsbegrepet relativiseres. Lærenemnda er det høyeste offisielle organ i Den norske kirke som har rett til å uttale seg om kirkens lære. Her har liberale og mer konservative krefter gitt hverandre håndslag på en måte vi aldri har sett før, enda de er uenige om hva som er gyldig i Guds ord og bud. I hvilken grad mindretallet blir respektert for fremtiden, vet vi ikke ennå.

Mange er nå usikre og veier som Dingstad på de praktiske konsekvensene de bør trekke av situasjonen. FBB finner det nå påkrevet at alle som er opptatt av kirkens sanne enhet, bruker tid på å rådslå og trekke nødvendige praktiske konsekvenser av den nye situasjonen som har oppstått etter at lærenemnda har talt.

Lærenemndas flertallsuttalelse har vanskeliggjort gudstjenestefellesskapet i Den norske kirke ytterligere. Dette gjelder også gudstjenestefellesskapet med de såkalte "flertallsbispene" som legitimerer og inkluderer vranglære i kirken.

Troende kristne bør også avholde seg fra gudstjenestene til dem som går inn for det nye og ubibelske homofilisynet, og søke dit hvor det lyder en rett bibelsk forkynnelse.

Prost Asle Dingstad fortjener stor takk for sitt klare vitnesbyrd i ord og handling. Han har opptrådt som en biskop bør gjøre på vegne av troen og Guds folk.

For sentralstyret

Prof. dr. theol Arvid Tångberg, formann