Lærerik innføring i gammeltestamentlig profeti

Boken er frukt av et etterfølgende samarbeid. Forfatterne gir en omfattende introduksjon til gammeltestamentlig profeti. Samtidig legger de vekt på at nyere forskning skal komme til orde. Leseren får derfor utsnitt av forskerbidrag gjennom sitater og ikke bare gjennom henvisning til fotnoter.

Når det gjelder hermeneutikken, er målet at boken skal gi en innføring i både historisk-kritisk og konservativ profettismeforskning. Konservativ tilnærming beskrives som åpen overfor transcendente årsaksforklaringer til forskjell fra historisk-kritisk tilgang som forsøker å finne immanente årsaker til teksters utsagn og hendelser. Tilnærmingen forutsetter historisk presentasjon og drøftelse, samtidig som forfatterne vektlegger åpenhet for transcendente årsaksforklaringer. Tilnærmingen medfører at de i deler av boken ikke bare siterer profetutsagn i dansk oversettelse, men også på hebraisk.

Bokens første del gir et idehistorisk og forskningshistorisk riss fra opplysningstidens sekularisering av det kristne historiesyn frem til nåtiden. Jeg oppfatter fremstillingen som forholdsvis krevende lesning. Risset vil vise hvordan gammeltestamentlig forskning på midten av 1800 tallet var påvirket av romantikken og ikke minst Hegels filosofi. Ved århundreskiftet på 1900-tallet ble det lagt vekt på analogi og kausalitetskriterier. En teksts bekrivelse av virkeligheten kunne kun aksepteres som historisk troverdig, hvis det beskrevne var forårsaket av naturlige (immanente) faktorer som kan sammenlignes med tilsvarende hendelser eller begivenheter (analogier). Tolkeres løsning ble at mange forutsigelser i Det gamle testamente må være skrevet etter at profetien er blitt «oppfylt». Religionshistoriske studier på 1900-tallet kartla profetenes litterære former og religion i forhold til sosiale og institusjonelle kontekster. Det ble forsket mye på forholdet mellom profetisme og kultus. Fremstillingen er slik innom en rekke ulike prioriteringer i tilnærmingen til profetismen, herunder også profetenes rolle i kanon i forhold til jødisk forståelse.

Tatt i betraktning at det er nærmere 200 års arbeid med profetisme som presenteres, blir det interessant å få tak i hva forfatterne i fortsettelsen vil vektlegge. Innsteget i den sammenlignende gjennomgangen fra den gammelbabylonske periode (2000-1600 f.Kr., den neo assyriske periode (1000-609 f.Kr.) og fra Israels kongetid og eksil (ca 900-400 f.Kr.) er informativ lesning. Presentasjonen av divinasjon og tydninger av innvoller o.l. i kulturer i Israels omgivelser gir bakteppe for å forstå den sterke avvisningen som bokens forfattere viser gjennom tekster hos profetene og i GT forøvrig. Presentasjonen av «profetisme» i tekster fra det kongelige arkiv i Mari og Neo-assyriske tekster viser både likhetstrekk, men også klare forskjeller i forhold til profetisme i det gamle Juda og Israel.

Avsnittet om profetbevegelsen i Israel gir en velskrevet og lærd presentasjon av de tidlige og senere profetene, drøfter spørsmål om muntlig forkynnelse og skriftlig fiksering, sann og falsk profeti, profetisk tradisjon, profetiske taleformer og teologiske temaer i profetenes forkynnelse for å nevne noe. Ikke minst i drøftelsene av sann og falsk profeti kommer vi tett på spørsmålene om profetismens særpreg og gyldighet.

Bokens siste del er viet profetisk hermeneutikk. Spørsmålet er om det er mulig å skissere noen fortolkningsnøkler til de profetiske skriftene. Her redegjøres det for en rekke kritiske tilnærminger med preferanse for konservativ-kritisk tilnærming (som det opprinnelig ble hørt og forstått). Det angis en rekke stikkord på skoleretninger. Vi får høre om The full Human Intent School, Human Intent School, Human Words School, Jewish Hermeneutic School. Hvorvidt dette er faktiske skoleretninger eller symboler på ulike tolkninger av profetiene synes jeg var noe uklart.

Hva er meningen med profetiene? – Syv punkter oppsummerer. Her fremholdes at fortolkning av det profetiske budskap ikke bare er en mulighet, men et imperativ for Jesu Kristi kirke som lever i spenningen mellom skapelse og forløsning. Det er et viktig anliggende.

En hermeneutisk problemstilling som jeg skulle ønsket mer fokus på, gjelder jøders tolkning av profeters budskap. Etter 2000 år i diaspora har de igjen kommet tilbake til det lovede land. Hva betyr det for tolkning av profetiske budskap?

Bokens avslutning åpner for ubesvarte spørsmål for en konservativ-kritisk tilnærmelse.

Siste ord er neppe sagt. Men denne boken anbefales som en aktuell og lærerik innledning til gammeltestamentlig profeti.

Michael Agerbo Mørch & Jens Bruun Kofoed

Hør Herrens ord: Indledning til gammeltestamentlig profeti

171 sider

Kolon 2018