Langsom, interaktiv bibellesning

Karl Gervin og P. Joel Regnard OCSO: Lectio Divina

St. Olav Forlag

Utgivelsesår 2016

116 sider

Den er skrevet av en luthersk prest og en katolsk cisterciensermunk, og har et økumenisk sikte. Boken har to hoveddeler: Den første beskriver lectio divina som metode, den andre gir noen eksempler på bruk av lectio divina på noen utvalgte eksempler fra Bibelen. Det merkes at den er skrevet av to personer med ulik konfesjonell tilhørighet. Den er gitt ut på St. Olav Forlag, og den katolske tilknytningen er tydelig, med referanser til katolske teologer og kirkens tradisjon. Samtidig skriver forfatterne også positivt om den protestantiske understrekningen av bibelordets betydning.

Lectio divina betyr guddommelig lesning, og går kort fortalt ut på å lese langsomt, på en måte som gjør noe med leseren. Lesningen skal være et møte med Gud. Denne måten å møte bibeltekster på er svært gammel. Uttrykket brukes først hos Benedict av Nursia (480-547), og lectio divina har foregått på mange måter gjennom historien. Slik den beskrives i denne boken, består den av fire elementer:

• Lesning: Å lese langsomt og gjentatt, for å komme på innsiden av teksten.

• Meditasjon: Å «drøvtygge» på det man har lest, og se det i sammenheng med andre tekster og annen kunnskap.

• Bønn: Samtale med Gud i lys av det man har lest.

• Kontemplasjon: Stillhet i Guds nærvær.

Det understrekes at disse fire ikke skal gjøres i en streng rekkefølge, men at det er naturlig å bevege seg frem og tilbake mellom dem.

Del to av boken tar leseren gjennom noen bibeltekster til bruk for lectio divina. Her finner vi noen betraktninger knyttet til de to første punktene, altså lesning og meditasjon. Bønn og kontemplasjon lar forfatterne viselig nok være opp til leseren å fylle med innhold.

Som en del av arbeidet med denne anmeldelsen, tok jeg meg tid til å ta en lang stille stund med hver av eksempeltekstene, for å få en praktisk erfaring med metoden boken beskriver. Det førte meg til spennende opplevelser. For det første opplevde jeg at i en hektisk hverdag kan det være vanskelig å sette av den tiden som lectio divina krever. Men det er verdt det! For det andre erfarte jeg at det er lurt å være relativt våken og opplagt når man setter seg for å lese – ellers kan den stille stunden bli så stille at man sovner. Det er dessuten viktig å rydde unna mulige distraksjoner og være disiplinert og fokusert på det man skal gjøre. Endelig opplevde jeg at man kommer ikke blank til møtet med bibelteksten. Særlig en av dagene var jeg stresset på grunn av en ubehagelig hendelse da jeg satte meg ned med lectio divina. Dette preget lesningen, men stresset jeg hadde med meg ble møtt av lesningen, meditasjonen og bønnen på en måte som ble beroligende og god.

Jeg opplevde nok ikke at forfatternes betraktninger rundt de utvalgte bibeltekstene var så veldig matnyttige. De gir en innledning og noe historisk bakgrunn for tekstene, og noen innspill til forståelsen. For min del tror jeg det ville ha vært mer nyttig med spørsmål som kunne sette i gang en tankeprosess hos meg, og bidratt til å bygge bro mellom bibelteksten og mitt liv.

Oppsummert vil jeg si at denne boken er nyttig som en døråpner. Litt svulstig kan den kanskje kalles en nøkkel til Bibelens skattekiste. Å lese Lectio Divina er ikke noe mål i seg selv, målet er å prøve ut metoden den beskriver, og la den være en veileder til møter med Gud gjennom Bibelens tekster. Det vil kreve litt innsats fra den som leser, men det er verdt det.