FBB-nytt: LEDER
Nr. 1, Mars 1975, 12. årgang
Biskop Erling Utnem:
Lausannepakten.
En kirkehistorisk gledelig begivenhet og en mektig utfordring til hele den evangeliske kristenhet.
I dagene som kommer vil det norske kristen folk personlig og direkte møte utfordringen fra den sterke Lausannekonferansen for verdensevangelisering som fant sted i fjor sommer. Dette møte som samlet den mest representative forsamling i kirkens historie, utkrystalliserte sitt budskap i den såkalte "Lausannepakten", som har fått en enestående mottagelse i de måneder som har fulgt.
Denne Lausanne-erklæringen håper vi tusener av norske kristne vil være med å underskrive og dermed forplikte seg på mere helhjertet å innvie seg til den store oppgave å fullføre Jesus' siste vilje, hans kongelige misjonsbefaling å gjøre alle folkeslag til disipler. "La all verden høre hans røst" - Dette er Lausannepaktens utfordring. Det heter i paktsdokumentet §9: "Evangeliseringen har hast. Men enn 2,7 milliarder mennesker, eller mer enn to tredjedeler av verdens befolkning har ennå ikke hørt evangeliet. Vi skammer oss over at så mange er blitt forsømt, det er en stadig bebreidelse mot oss og mot hele kirken. Likevel er det nå i mange deler av verden, en hittil ukjent mottakelighet for Herren Jesus Kristus. Vi er overbevist om at tiden er inne for alle kirker, så vel som frie organisasjoner, å be intenst om frelse for dem som ennå ikke er nådd med evangeliet og å kaste seg ut i nye anstrengelser for å evangelisere hele verden. Målet må være på kortest tid og med alle mulige midler å gi alle mennesker anledning til å høre, forstå og ta imot det glade budskap. Dette mål kan ikke nås uten offer. Vi er alle sjokkert over millionenes fattigdom og rystet over den urettferdighet som har skapt denne fattigdommen. De av oss som lever i overflod, erkjenner vår plikt til å utvikle en enkel livsstil for å kunne gi mere både til evangelisering og hjelp "
Lausannepakten er utfordring til vår generasjons kristenhet å forplikte seg på en ny hengivelse for å realisere Jesu misjonsordre i vårt århundrede gjennom virkelig personlige offer. Det skal ikke være noen lettvint sak å underskrive Lausannepakten. Men vi tror tusener også i vårt land vil gjøre det, og gjøre det så det vil merkes på misjonsbudsjettene.
Men Lausannepakten betyr ikke bare et kall til mere evangelisk innsats, men den betyr også ikke minst en bekjennelse til evangelisering og misjon på Guds ords grunn og under Guds ords absolutte autoritet. Lausanneerklæringen er en bekjennelseserklæring i en teologisk oppløsningstid og en tid da misjonen på mange måter gjennom modernistisk teologi og en avsporet ekumenisk bevegelse har mistet en klar bibelsk målsetting og den eskatologiske dimensjon over frelsens budskap. Det har i lengre tid utviklet seg en stadig dypere kløft mellom den konservative - evangeliske fløy av kristenheten og den ekumeniske bevegelse. KV har løst seg mere og mere fra sin bibelske binding. En horisontal frelsesforståelse har erobret store deler av den ekumeniske bevegelse og gått dypt inn i kirkene. Det har ført til en farlig lammelse av det bibelske misjonsoppdrag, å samle hedningenes fylde og modne verden for Guds rikes gjennombrudd ved Jesu maktfulle gjenkomst. - Lausannepakten har klart definert Guds absolutte autoritet og evangeliseringens bibelske struktur påny. I §2 heter det. "Vi stadfester at Det gamle og Det nye testamentet i sin helhet er guddommelig inspirert, sannferdig og har autoritet som det eneste skrevne Guds ord". - Denne mere formale bekjennelse til Skriftens autoritet er gitt et bredt materialt innhold i de øvrige paragrafer Det er en stor glede å se at det gå an å bekjenne et så maksimalt trosinnhold sammen på evangelisk grunn. Ingen evangelisk kristen kan lese Lausannepaktens erklæring til den kristne tro uten å fryde seg og glede seg over dens bibelske innholdsfylde og vilje til bibeltroskap og bibelhengivelse.
Ikke minst har paktens forening av kall til konsentrasjon om det ene nødvendige og dens bekjennelse til en total omsorg for mennesket også i dets timelige relasjoner vakt oppmerksomhet. Evangelisering og sosial omsorg må ikke sees som uforenelige, heter det i paktserklæringen. "'Forsoning med mennesker er ikke forsoning med Gud, sosial hjelp er ikke evangelisering, og politisk frigjøring er ikke frelse.
Likevel vil vi bekrefte at evangelisering så vel som sosialpolitisk arbeid begge er deler av vår kristenplikt." (§5).
Det synes som om "en ny misjonens tidsalder er i ferd med å bryte fram. De vestlige misjonsselskapers dominerende rolle er avtagende", heter det i erklæringen, "men Gud lar vokse opp en stor ressurs i de unge kristne til verdensevangelisering." - Det er spennende tider vi går i møte i den nye misjonsepoke. Nye dører går opp til uforutsette store misjonsoppdrag. Neppe bar vi stått over for så enorme ut fordringer som i dag verden over. Foruten de 2,7 milliarder mennesker som ennå ikke er nådd ute blant de folk som ikke kan regnes til kristenbeten, så står vi i selve den gamle kristenhet overfor en sekulariseringsprosess, som også er et mektig kall til alle evangeliske kristne. Til begge deler kaller Lausanne-erklæringen: Evangelisering hjemme og ute. Bekjennelsesbevegelsen gleder seg over det som skjer!
Bekjennelsesbevegelsene bør være oppmerksom på at Lausannebevegelsen ikke er en ny "bekjennelsesbevegelse" på verdensplan. Den er ikke som våre "bekjennelsesbevegelser" primært en frontbevegelse for å demme opp mot vranglære og avsporing. Den er en positiv evangeliseringsbevegelse. Det er derfor naturlig at Lausannepaktens erklæring har et positivt programmatisk tilsnitt. Men selve bekjennelsen til Guds ord og evangeliets innhold og misjonens målsetting betyr i realiteten klar kollisjonskurs med mye av det som er ute og går i modernistisk teologi og KV's ekumenikk. Lausanneerklæringen vil profilere en bibelsk missiologi. Konsekvensen av å underskrive den vil bli at et Ja til Lausannepakten vil bety et Nei til alt det som strider mot dens bibelske vitnesbyrd både i dagens kirkebilde og i morgendagens. Lausannebevegelsen og bekjennelsesbevegelsene bør gjensidig inspirere hverandre. De hører sammen!