Lekkasje i personalsak - refleksjoner og råd

I Den norske kirke (Dnk) er man for tiden i gang med å utrenske de få prester som ikke aksepterer ordinasjon av kvinner. En slik sanering er krevende i en organisasjon som Dnk, der moderne ideal for menneskelig fellesskap råder. Idealene er som følger: Menneskene må være frie og likeverdige. De må leve i kjærlige relasjoner til hverandre og må derfor være milde og rause. Men de innen fellesskapet som ikke godtar denne idealistiske antropologi og samfunnsoppfatning, bør skyves ut og forsvinne. For å lykkes med det, er så å si alle midler tillatt: sosial utfrysing, mobbing, tap av arbeid og stilling, personsjikane. etc. Ondskapen kan ta mange former.

Da det ble kjent at lederen av Presteforeningen i Møre bispedømme, presten Anders Barstad, hadde oversendt NRK materiale fra en personalsak mot en kvinneprestmotstander, ble jeg overrasket. Dette var vel i enhver henseende et stygt overtramp. Jeg står ikke alene med denne reaksjonen. Men saken har også andre og mer interessante dimensjoner.

Det er tydelig at Dnk nå ønsker å finne «den endelige løsning» på vanskene med dem som ikke stiller seg bak ordinasjon av kvinner. Bispemøtets har ikke bare blokkert veien for kirkelige konservative teologer inn i prestetjenesten, men også lagt opp til at det blir umulig for kvinneprestmotstandere i å fungere embete, om de ikke er lydige. Denne prosessen har skapt en egen atmosfære i kirkelivet som fremmer negative holdninger til de embetskonservative prestene. Det er i denne atmosfæren Anders Barstad «lekker» til NRK. Det han gjør, reflekterer den sjikanøse holdning som nå har vokst frem i kirkelivet.

Og nå gjelder det for mange andre prester i tide å beskikke sitt bo. I morgen vil prester i Dnk som ikke godtar homofilt samliv og vigsel av likekjønnede, bli uønsket i kirken. Den sekulære statsmakt vil tvinge frem en slik sanering. Det vil være klokt av dem å begynne forberedelsene til oppbrudd.

Intervjuet i Dagen (17.02) med biskopen i Møre viser hvor dårlig rettssikkerheten er for prester som kommer i vansker. Dokumentasjon som burde ha vært forbeholdt færrest mulig, er blitt spredt til en hel flokk. Hvem disse er, blir holdt hemmelig, ikke overraskende at det skjer lekkasjer. Det jeg nå leser i Dagen, får meg til å erindre da jeg for mange år siden bisto flere prester som var kommet i vansker på grunn av holdningen til kvinnelige prester. De råd jeg da gav, har så visst ikke mistet sin aktualitet. 1. Sikre deg fra første stund kopier av relevante saksdokumenter, som du kan legge frem i en eventuell rettssak. 2. Ha alltid med en bisitter ved møter med overordnede. 3. Sikre deg at det skrives referat fra møtet som alle deltakere undertegner der og da. 4. Bli informert om hvem som gis innsyn i saken. I all korrespondanse anfør eksplisitt at den er konfidensiell. Bruk ikke E-post. 5. Bli medlem av og få hjelp fra en fagorganisasjon som er nøytral og ikke kirkelig tilknyttet. 6. Ikke prat om «din sak» til Per og Pål. Luft ut dine frustrasjoner overfor noen få pålitelige venner. Unngå å belaste familien for mye.

Det er nødvendig å bli seg mentalt bevisst om hvilken situasjon man egentlig befinner seg i. Legg bort alle forestillinger om at dette er en sak mellom «fromme venner». Det er en sak mellom parter. Det hindrer ikke at det kan gis gode løsninger. Glem ikke belastningene som familien, ektefelle og barn må ta. Den klokeste strategi er å komme seg ut av et vanskelig arbeidsforhold på en rimelig og rask måte. Ikke «stå opp for Guds Ord» på andres bekostning.

Bernt T. Oftestad

17.02.2023

(tidligere publisert i Dagen)