Likestilt verneplikt – et fremskritt?

En av de siste formelle likestillingsbarrierene i Norge står for fall. «Stortinget kan endelig vedta likestilt verneplikt» kan man lese i den sekulære dagspressen.

Det er et spørsmål for seg om noen i det hele tatt som vil følge Jesus bør gå til væpnede aksjoner, men det er en sak som skal ligge her.

Jeg stiller spørsmålstegn ved om kvinnelige soldater er et fremskritt for vår kultur eller om det er nok et skritt mot det kjønnsnøytrale, gudløse samfunn som ingen til syvende og sist er tjent med.

Fra naturen er det slik at redet eller heimen med «kvinner og barn» har en særegen status og behov for vern. Det er ingen tvil om at fars deltagelse i hjemmet er stor berikelse, og at deler av den likestillingskampen som er ført i samfunnet har mye positivt ved seg. Det er sikkert heller ikke grunn til å betvile mange kvinners kvalifikasjoner også i strid.

Likevel er det en særlig gru over tanken på at en mor med mindreårige barn sendes til fronten og faller i strid. Dette har da også dessverre skjedd i nyere tid i det norske «forsvaret».

Jeg oppfordrer de brave menn til å stå opp og kjempe for det som er rett. En sann kristen undertrykker ingen. Jesus Kristus ga seg først til kjenne for Maria, deretter disiplene, som han sendte ut i Kirkens frontlinje.