Lillevik har disputert

Det er ikke hver dag en FBB-er disputerer. Men etter et stort og målbevisst arbeid kom Raymond Lillevik (40) i mål med sitt arbeid i høst.

Ved siden av full undervisningsstilling som lektor ved Kristen videregående skole i Nordland (KVN) har Lillevik, bosatt på Nesna, jobbet jevnt og trutt med sin avhandling gjennom de siste ni årene. Arbeidet er en historisk studie som behandler forholdet mellom kristen tro/kirke og jødisk identitet.

- Temaet har jeg belyst biografisk gjennom tre øst-europeiske jødiske personer i de siste tiårene før første verdenskrig, Rudolf Hermann (Chaim) Gurland, Christian Theophilus Lucky (Chaim Jedidjah Pollak) og Isaac (Ignatz) Lichtenstein, forteller Lillevik, og tilføyer:

- Alle tre er rabbinere eller hadde rabbinerutdannelse, og forsøkte på ulikt vis å holde sammen sin tro på Jesus Kristus som Messias med en jødisk identitet.

En hobby

Lillevik bodde i Sandnessjøen fra han var 11 og begynte som teologistudent 19 år gammel, og kaller avhandlingen sin en god hobby.

- Mens andre snekrer veranda eller samler frimerker, har jeg satt meg ned med papirene mine og forsket, smiler han, som også har mange andre oppgaver gående.

Raymond er gift med Margareth Stangen Lillevik, som jobber som sykepleier ved et lokalt sykehjem. Ekteparet har tre gutter på 8, 12 og 15 år. Han er med i ledelsen i Den evangelisk lutherske frikirke, Nesna menighet, og er også kontaktperson for FBB på Helgeland.

Doktoranden sier han har lært mye gjennom arbeidet med avhandlingen og dette har gitt ham overskudd.

- Jeg håper elevene på KVN har fått merke at læreren har fått påfyll, sier han, som underviser i historie, filosofi, engelsk og kristendom.

Til hjelp

Det aller viktigste er imidlertid at avhandlingen vil kunne være til hjelp for Messias-troende jøder, som er en utsatt gruppe og ofte kommer i skvis.

- Å tro at Jesus var Messias har alltid hatt store konsekvenser før jøder, og også de som levde og lever i moderne tid har ofte betalt en høy pris for sin tro på Jesus.

Lillevik forteller at han gjennom sitt arbeid oppdaget at de tre nevnte personene som han har studert, var varsomme med å fortelle om motstanden fra sitt eget folk.

- Det ser jeg i sammenheng med at de levde i en periode med sterke antisemittiske strømninger i Europa og at de Jesus-troende jødene ikke ønsket å bidra til enda mer jødehat.

Et valg

- To av dem forteller at de kunne oppleve både trusler og fysisk og psykisk trakassering. De følte også at de måtte passe på barna sine fordi det var en viss fare for at de kunne bli kidnappet. På den annen side opplevde de sterkt press fra kristne som forventet at de skulle gi slipp på sin jødiske identitet, tilføyer Lillevik.

Som ressurssterke individer tror Lillevik at de kunne gjort karriere på flere områder. – Men valget om å være tydelige Jesus-troende jøder, førte til at de ble marginalisert.

Lillevik håper avhandlingen vil kunne bidra til at kunnskapen om dem blir større og vil være til inspirasjon for Jesus-troende jøder.

Møysommelig arbeid

- Hvordan har du arbeidet?

- Jeg har studert avisinnlegg, selvbiografier, brev og fortellinger fra både venner og motstandere og dannet meg et bilde av hvordan livet til de tre personene har artet seg.

- Mye av materialet har blitt borte som følge av jødeforfølgelser i Øst-Europa og Holocaust. Rester har funnet veien til USA, hvor mange europeiske jøder etter hvert emigrerte, eller har blitt tatt vare på av misjonsselskapene i Norden som har drevet arbeidet blant jøder, sier Lillevik.

Doktorgradsarbeidet inngår i ”Jewish Believers in Jesus”, der Reidar Hvalvik og Oskar Skarsaune, begge professorer ved Menighetsfakultetet (MF), er sentrale personer. Prosjektet foregår i regi av Caspari Center i Jerusalem, som er grunnlagt av Den norske Israelsmisjon.

På Menighetsfakultetet

Siden 2010 har han fulgt doktorgradsprogrammet ved MF og hovedveileder Reidar Hvalvik har gjort et meget stort arbeid. – Han har stått på hele tiden for meg, sier Lillevik, som ble cand. theol ved MF i 1998.

Disputasen foregikk på MF fredag 16. februar og varte i tre timer. I forkant av disputasen hadde han en prøveforelesning, som behandlet messianske jøders situasjon i dag, og hvor oppgitt tema som normalt ble gitt to uker i forkant.

– Forelesningen og selve disputasen gikk bra, men jeg var temmelig sliten etterpå, sier Lillevik.

I bokform

Han håper å få utgitt avhandlingen i bokform. Den er skrevet på engelsk og er på 346 sider. Foreløpig er avhandlingen bare tilgjengelig digitalt.

Lillevik berømmer sin arbeidsgiver, KVN, som har vært fleksibel og gitt ham permisjon uten lønn i perioder. – Ved hjelp av stipend fra Caspari Center har jeg fått anledning til å ta permisjon i til sammen tre-fire måneder.

Det blir en utdelingssermoni for graden ph.d. på MF i desember, og dermed en ny Oslo-tur for Lillevik. Men da som en glad honnør-etappe.