«Å lære å kjenne historien er avgjørende for å bli rotfestet i sin tro og identitet som kristen», skriver Peter Halldorf i bokens forord.
Den lille boken (90 sider) har som undertittel - «Introduksjon til et skattkammer». Og boken holder det den lover. Her gis smakebiter fra kirkefedre og kirkemødre som kaster lys over hvordan oldkirkens kristne levde ut sin tro - i sin samtid.
Fram til keiser Konstantin opplevde kirken i perioder store forfølgelser. Hvilke råd fikk de kristne fra sine ledere i en slik situasjon? Hvordan drive trosforvar som en minoritet på tidens torg? Det er ikke første gang i historien at kristen tro og etikk blir latterliggjort. Tidlige trosforsvarere (apologeter) kan lære vår tids kristne «å stå oppreist med løftet hode og åpent ta til motmæle mot kritikk og fordommer», skriver Stærk. Interessant er det også å lese hvordan kirken møtte islam på. I diskusjonen med islam understreker Johannes av Damaskus inkarnasjonens betydning, at Gud har blitt menneske.
Boken viser hvor viktig det var at troen ble tradert fra generasjon til generasjon. «Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg» skriver apostelen til unge Timoteus. Til tross for at kirken vant fotfeste i ulike kulturer beholdt den en felles bekjennelse, noe de store kirkemøtene ivaretok. Etter kirkemøtet i Efesus i 431 skrev Vincent av Lerin: «I den katolske kirke må alt gjøres for å holde fast ved den tro som har blitt trodd overalt, alltid, av alle». Og ordet «katolsk» må gjenvinnes som et ord som nettopp uttrykker at vi er kristne i dette fellesskapet – ikke bare i vår samtid, men også med generasjonene før oss. Om det skal gjøres en «folkeavstemning» av hva kristen lære og liv er, er det mange «stemmeberettigede» som må telles med blant som har «stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen». Også i dag henviser de fleste kristne trossamfunn til denne fellesarven fra de oldkirkelige bekjennelser. I «Kirkens røtter» stifter vi bekjentskap med de ulike problemstillinger som fikk sin avklaring og viktige navn på personer som målbar de ulike posisjonene. Og ikke minst – i hvert kapittel gis sitater fra kirkefedrenes skrifter. Her er mange «gullkorn».
Boken inneholder også et kapittel som martyrenes rolle og deres vitnesbyrd under forfølgelsestiden. For de aller fleste er navn som Blandina, Perpetua og Felicitas ukjente, men deres vitnesbyrd ble nedtegnet.
Som en «Introduksjon» kunne boken med fordel hatt en anbefalt litteraturliste for den som ville gå videre i et dypdykk og finne relevant litteratur. For skattkammeret finnes! Takk til Dagfinn Stærk og Efrem forlag som på oppfordring har gjort en 12 ukentlige artikler i Dagen til en vakker, liten gavebok – illustrert med bilder/ikoner av personene som det skrives om. Forsidebildet viser apostlene Peter (til venstre) og Paulus som hilser hverandre med glorier som sammen danner et hjerte. Boken Kirkens røtter gir et innblikk i den neste generasjonens litteratur fra dem som førte stafettpinnen videre fra apostlene og gav veiledning til kristen lære og liv i en pluralistisk kultur. Og her finner vi oppmuntring og inspirasjon for dagens kristne kirke. «Å lære å kjenne historien er avgjørende viktig for å bli rotfestet i sin tro og identitet som kristen.»
(Tidligere på trykk i Dagen)