Livskraftens lerkärl. Uppsatser och essayer

Det er stort og variert, og dreier seg om romaner, vitenskapelige artikler, essays, bønnebøker, salmer, bøker om lederskap og mye annet. Braw’s virksomhet vitner om at han alltid har «styrt mot vinden», sier Svante Nordin i sitt forord. Det selvstendige og ukonvensjonelle perspektivet gjør bøkene og artiklene til Braw ekstra spennende. Blant hans teologiske bidrag i den foreliggende artikkelsamlingen ligger det nær å nevne studier av tenkningen hos Augustin, Olaus Petri, Luther, Rosenius og Kaj Munk.

I en artikkel med tittelen «Kristi Kyrka i Människorikets skördtid» analyserer Braw den teologiske og kirkelige profilen til fem svenske biskoper som ble utnevnt i årene 1945-1950. Det legges stor vekt på deres hyrdebrev, som det var tradisjon for å utgi når man var blitt biskop. Om Anders Nygren sier Braw at han var en gentleman av rang, en stor personlighet og en skarp tenker. Men i ettertid bedømmes han intellektuelt som «grötig» og teologisk som «vilseledande».

Den 65 sider lange artikkelen om kirken og det totalitære samfunnet står fram som en tankevekkende analyse av flere nasjoner i Europa i Hitler-tiden. Braw gjennomgår den tyske Barmen-erklæringen fra 1934 og den norske bekjennelsen Kirkens Grunn fra 1942. Selv om det her ikke kommer fram nye innsikter basert på forskning, understreker han bekjennelsens betydning i oppgjøret med den øvrighetslojale teologi og den totalitære stat. 

Den siste artikkelen i samlingen handler om Vidkun Quislings tro. Etter å ha gitt en skisse av hans liv og hans forskjellige politiske posisjoner, går Braw gjennom rettssaken mot ham og dveler ved hans brev til sin kone Maria da det gikk mot slutten. Braw’s hovedtese er at Quisling ble forræder fordi han var idealist, men med bristende virkelighetssans. Quisling ville også ha makt, og mente at NS-staten skulle bli grunnsteinen i gudsriket på jorden. Det religiøse aspektet er i det minste en del av løsningen på Quislings gåte, hevder Braw. Det har han rett i.

Det hadde vært en fordel om det hadde stått uttrykkelig hvor hvert enkelt bidrag i samlingen var hentet fra, og hvilket årstall de ble offentliggjort første gang. Det er ikke nok å opplyse hvilke bøker de er hentet fra, så lenge dette ikke er gjort spesifikt.

Dette skal likevel ikke tildekke inntrykket av at Christian Braw er en kunnskapsrik, vidtfavnende og selvstendig kirketenker. «Livskraftens lerkärl» er en inspirerende bok, uavhengig av om man er enig eller uenig med forfatterens selvstendige analyser.

Christian Braw: Livskraftens lerkärl. Uppsatser och essayer,
Skellefteå: Artos & Norma 2018. 410 s.