Lov og evangelium - en nøkkel til Skriften

Wisløff skriver: "Luther oppfattet seg selv først og fremst som Guds ords tjener. Reformasjonen kom da Luther under sitt arbeid med Bibelen fant fram til dens budskap om frelse ved tro alene for Jesu Kristi skyld alene." Luther bragte for dagen den rette forståelsen av evangeliet, idet han fikk lys over forskjellen mellom lov og evangelium. Det er hovedsaken i reformasjonen, ifølge Wisløff.   

Guds ord er lov og evangelium. Dette er altså ikke en "luthersk oppfinnelse", men en sannhet som Luther gjenoppdaget. Han arbeidet med Salmenes bok og kom til uttrykket i Salme 31,2: "Frels meg ved din rettferdighet". Luther tenkte: Når Gud er rettferdig, hvordan kan han da frelse syndere? Og han opplevde "evangeliet", som Paulus forklarer i Rom. 1, 16-17, som et skremmende ord. Her åpenbarer jo Gud sin straffende rettferdighet, sin vrede.  Luther opplevde en troskrise: Hvem kan da bli frelst?

Etter hvert fikk han se sammenhengen. Den rettferdigheten Gud krever, det er lovens ord. Loven spør: Elsker du av hjertet Gud og din neste? Er du ren? Er du rettferdig? Loven gir et betinget løfte: Gjør det gode, så skal du leve! (Luk. 10.,28) Men ikke eneste av oss gjør det gode. Loven avslører oss alle som skyldige (Rom.3, 19-20). Men nå, skriver Paulus videre, er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven. Det er den rettferdigheten Gud gir i evangeliet, til alle, ved troen på Jesus (Rom. 3, 21-22). Denne rettferdighet har Jesus vunnet for oss, da han i sitt liv oppfylte alle lovens krav og ved sin død sonet straffen for alle våre lovbrudd (Rom. 3, 23-26; 10, 4). - Evangeliet om Jesus forkynner et ubetinget løfte: Hør, så skal dere leve! (Jes. 55, 3). -  Nå fikk Luther lys over Rom. 1,17: Den som er rettferdig ved troen, skal leve. Og han beskriver gleden han opplevde: Det var "som om jeg helt var født på ny og gjennom åpne dører var trådt inn i Paradiset". Lyset brøt gjennom da han oppdaget forskjellen mellom loven og evangeliet.

Luther fikk frelsesvisshet, gjennom en personlig erfaring av møtet med Gud i hans ord. "I alle de år han kjempet og stred for å komme til klarhet, var det frelsesvissheten Luther lengtet etter" (Wisløff, 1983). Katolsk teologi lærer annerledes: Ingen kan være helt viss på at en har Guds nåde, "med mindre en har hatt en særskilt åpenbaring" (Fra konsilet i Trient). Rettferdiggjørelsen ved troen på Jesus alene ble det avgjørende punktet i evangelisk luthersk lære. "Ved troen på Kristus blir Kristi rettferdighet vår, ja, han selv blir vår", sier Luther. "Rettferdigheten kommer ikke av gjerninger, men bare ved troen, ikke stykkevis, men alt med en gang."

Wisløff poengterer at Luther med dette fikk se hele Skriften i et nytt lys. I Romerbrevet og Galaterbrevet begrunner Paulus læren om rettferdiggjørelsen i Det gamle testamentet. Og gjennom hele Bibelen taler Gud på én av to helt forskjellige måter, for å frelse oss. Luther viser her til 1. Sam. 2,6: "Herren døder og gjør levende". Loven peker på meg, i Guds bud og formaninger og sier: "Dere skal være hellige, for jeg er hellig" (1.Pet.1,16). Loven åpenbarer hva synd er og anklager meg. Evangeliet viser meg til Guds nåde i Jesus, Guds Sønn, og frikjenner meg: "I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil" (Ef.1, 4).

Denne avgjørende forskjellen mellom lov og evangelium blir tydelig i Bibelens lære om forsoningen, som er grunnlaget for rettferdiggjørelsen. For Luther blir Gal.3,13 viktig: "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss". Å bryte loven fremkaller Guds vrede (Rom. 4, 15). Det betyr at Kristus ved sin lidelse og død bar Guds vredes dom i stedet for oss. Den som lever og dør uten Kristus, må selv bære lovens straff under Guds vrede i den evige fortapelsen. Men evangeliet forkynner: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus". Det som var umulig for loven, nemlig å bli oppfylt i og ved oss, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn og holdt dom over synden i oss (Rom.8,1-3). Luther legger vekt på at kjennemerket på en rett forkynnelse av Guds kjærlighet er ordet om hva frelsen kostet Gud (1. Joh. 4, 9-10). For Luther er, Ifølge Wisløff, Kristi stedfortredende straffelidelse hovedsaken i forsoningen.   

Hvordan kan jeg bestå i Guds dom? Luther fant svar og hvile for troen i budskapet om rettferdiggjørelsen ved Guds nåde alene, i troen på Kristus alene. Han fikk lys over forskjellen mellom Guds tale i loven og i evangeliet. For den som kjenner noe til frykten for den hellige Gud, er spørsmålet like aktuelt i dag. "Lov og evangelium" er en tolkningsnøkkel til at Guds ord kan bli riktig forstått og forkynt. Denne nøkkelen åpner Bibelen, så vi kan lære å kjenne Gud og finne svar på det aller viktigste, det som er umulig for mennesker: hvordan vi kan bli frelst.

I julen skal vi få gå med gledesbud om Ham, som i tidens fylde sendte sin Sønn, "født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn" (Gal. 4, 4-5). Lovet være hans navn!