"Luther er ingen god lutheraner!"

Knut Alfsvåg: Møter med Luther
Luther forlag 2017
185 sider

Utgangpunktet for boken er undervisning for teologiske studenter og ved etterutdanningskurs for prester i Japan, Taiwan og Norge gjennom mange år, forteller forfatteren i forordet. Lykken er at mange flere enn disse nå får anledning til å lese og lære.

Boken spenner vidt. Her besvares spørsmålet om hva som gjorde Luther så viktig. Hva var det ved hans tro og tanke som gjorde at han fikk slik innflytelse?, og ikke minst: hva kan Luthers måte å gripe sin tids utfordringer på, ha å si i forhold til vår tids utfordringer?

Den store fortjeneste er at Alfsvåg hjelper oss til å holde fokus på det som er vesentlig, og avgjørende. La meg si det med forfatterens egne ord: ”Når åpenbaringen tas på alvor som den evige Guds manifestering av seg selv som en del av  og i rammen av det skapte, så vil dens utleggelse og anvendelse nødvendigvis måtte styres av Guds egen annerledeshet. Han er der ikke på våre premisser; det er vi som er der på hans. Derfor må vi bøye oss for det han sier, og ethvert forsøk på konsistent åpenbaringsutleggelse må derfor gi avkall på enhver form for selvsikring og forstå seg selv som bundet til den historie hvor Gud insisterer på at han er fullt ut manifestert i historisk konkret form.” (side 178-179)

Alfsvåg viser til Luthers autoritetskritiske element i hans tenkning, hans tilbøyelighet til alltid å overraske, til alltid å komme opp på et annet sted enn forventet. ”Det gjør ham uegnet til bruk for konserverende bevarelse av en eller annen kirkepolitisk retning. Når Luther brukes på denne måten, vil han alltid misbrukes. Luther selv er ikke noen god lutheraner; det er en dybde og bredde i hans teologiske engasjement som ikke lar seg fange av respekt for hans navn, uansett hvor innforstått med hans tenkning en måtte mene seg å være.” (side 177).

En gjennomgangsmelodi i boka er påpekningen av at for Luther, er teologi radikal bibelavhengighet. ”Teologi er bibelutleggelse.” ”En kristen og en teolog, og for Luther er det to sider av samme sak, skal si det teksten sier, og der teksten slutter, slutter også teologien.” (s. 18), (s. 81) mfl.

Bakgrunnen er Luthers radikale tillit til bibeltekstene. Gudsåpenbaring skal ikke modifiseres av menneskelige autoriteter. I den sammenheng sier Alfsvåg blant annet: ”Jeg tror Luther har rett i at vi må risikere muligheten for også å utlegge NTs formaninger etter deres ordlyd. I noen tilfelle kan det stille oss overfor et fortolkningsproblem. I vel så stor grad stiller det oss overfor et lydighetsproblem. For det er helt åpenbart at en slik tilnærming fører oss dit vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt oss, og hvor det ut fra vår tids allmennkulturelle forutsetninger nærmest er utenkelig at noen skulle la seg føre. Men om vi tar på alvor at det er Guds åpenbaring og ikke våre forventninger dette handler om, er det kanskje ikke så galt.” (side 21-22).

Et stort pluss ved boken er at Alfsvåg ikke er redd for å utfordre, som for eksempel de som påberoper seg Luther for en frittsvevende nestekjærlighetsetikk, som konkretiseres slik den enkelte, eller eventuelt folkemeningen finner det for godt. Det ”kan knapt forstås som noe annet enn en god dose teologisk tøv. Slik tenkte Luther definitivt ikke”, kommenterer Alfsvåg, og fortsetter: ”Blant protestanter i sin alminnelighet, og lutheranere i særdeleshet, kan vi (...) konstatere at gjennom de fem hundre år som skiller oss fra Luther, er respekt for hans navn og gjerning ofte blitt kombinert med en til dels forbausende mangel på forståelse for det han sto for.” (side 176-77)

Ikke minst makter Alfsvåg å vise oss til selve kjernen i reformatorens teologi, som for eksempel her: ”For Luther er det altså slik at det reelle alternativet til en bibelforankret gudstro alltid vil være varianter av en prestasjonsteologi, enten den kler seg i religiøse eller sekulære gevanter.” (side 65)

Klargjørende er også forfatterens gjennomgang av temaet om den trellbundne vilje (kapittel 6), som han også setter i sammenheng med etikken: ”Gud gjør alltid alt både når det gjelder menneskets relasjon til Gud og dets relasjon til sine medmennesker. Derfor finnes det ikke fortjeneste, bare tillitsfull takknemlighet. På denne måten gjør Luther læren om den ubetingede nåde og utvelgelse til et fruktbart fundament for etikken.” (side 85)

Kapittelet om nattverden er også innsiktsfull. For Luther dreier nattverdstriden seg om uoppgivelige realiteter, skriver Alfsvåg. ”Det er selve troens sentrum som står på spill når man i respekt for det rimelige og fornuftige driver upresis fortolkning av nattverdens innstiftelsesord.” (side 103). Jesus ”er i brødet på samme måten som Gud alltid er overalt i verden. Å gjøre hans nærvær i brødet og vinen til et problem, er derfor for Luther like meningsløst som å sette grenser for Guds nærvær og si at han er der og der, men ikke der. Og stort nærmere den totale meningsløshet er det for Luther ikke mulig å komme.” (side 104)

På bakgrunn av den ofte unyanserte kritikken av Luther i forhold til hans syn på jødene, er det fyldige kapittelet om ”Hvordan kunne du, Luther?” ekstra interessant og klargjørende.

Jeg kunne også nevnt så mye mer, om mange og spennende ekumeniske perspektiver, om hvem bestemmer i kirken?, om kristen tro og dens konsekvenser, om to riker og to regimenter, om Luthers katekismepedagogikk – for å nevne noe.

I en sum: Alfsvåg får med seg svært mye på sine 179 sider. De er tette, informasjonen er stor og de saklige poengene kommer på rekke og rad. Da er det godt at smilet også kommer fram hos forfatteren, som for eksempel her: ”Luther prøve, med større eller mindre hell, å gjennomføre det programmet. Den som mener han ikke lyktes, står fritt til å prøve å gjøre det bedre” (side 166). Kreditt bør også gis for en bok med få trykkfeil.

Jeg kan ikke si det bedre: Ta og les! De timene du investerer i lesning, vil være vel verdt det!