Luther om en kristens frihet

Her stiller Luther opp to motsatte teser:

En kristen er en fri herre over alle ting og ingen undergitt. Og: En kristen er en trell i alle ting, han skylder å tjene og er alle undergitt. La oss i all enkelhet se noe nærmere på hva Luther skriver.

Sjelen og det indre mennesket lever av Guds ord. Dette ord avslører meg nemlig som en synder som selv ikke har noe å stille opp med, men må fortvile over meg selv, men det stiller også fram Jesus Kristus som min frelser og sier at jeg skal tro på han. Da får jeg tilgivelse for mine synder og er rettferdig og salig.

Guds ord er nemlig på den ene side bud eller lover og på den andre side løfter eller tilsagn. Budene kan vi av oss selv ikke oppfylle, men tror vi på Kristus, blir lovens krav oppfylt. Troen ærer Gud ved å stole på at hans ord er sannhet. Og ved troen blir Ordet og sjelen forent. Det vil si det samme som at sjelen blir forent med Kristus som en brud med sin brudgom. Kristus og den troende får da alt felles. Den troende sjel får alle goder fra Kristus, som tar bort alle synder og overvinner dem med sin rettferdighet.

Er vi troende kristne, er vi altså forent med Jesus Kristus, og han deler sin kongelige og sin prestelige makt med oss. Ikke noe ondt kan skade oss, tvert imot må alle ting tjene oss til gode. Vi får også tre fram for Gud som forbedere for andre mennesker. Og Gud vil høre troens bønn.

Evangeliet skaper inderlig glede og kjærlighet til vår frelser. Og når sjelen er renset ved troen, vil den at også legemet skal være rent og leve Gud til ære, og slik vil den at alle andre mennesker også skal leve. Gode gjerninger skal gjøres til velbehag for Gud. Men her må vi huske at gode gjerninger gjør ikke mennesker gode, men gode mennesker gjør gode gjerninger. Det er som med treet og frukten. Det er bare troen som kan oppfylle det første budet og dermed alle bud. Hjertets tro er handlende subjekt for de gode gjerninger.

Fritt og for intet gjør en kristen godt, ikke for å bli frelst, men for å være til behag for Gud og til gagn for sine medmennesker. Den frie herre skal derfor etter Kristi forbilde gjøre seg til alles tjener. Luther skriver at vi skal tenke som så:

”Nåvel, min Gud har for intet og av ren barmhjertighet, ved og i Kristus, gitt meg, uverdige, fordømte menneske all fromhets og salighets fulle rikdom, så jeg framover ikke trenger annet enn å tro at slik er det. Å, da vil jeg på min side, fri, glad og for intet, mot en slik far som har overøst meg slik med sine overstrømmende goder, gjøre det som er til behag for han, og vil også være en kristen overfor min neste, nemlig slik som Kristus er blitt for meg, og ikke gjøre annet enn det jeg ser at min neste trenger til, det som er til gagn for han og tjener han til salighet. Og dette vil jeg gjøre fordi jeg ved min tro har nok av alt i Kristus. Se, slik flyter av troen kjærligheten og lyst til Gud, og av kjærligheten flyter et fritt, villig, fornøyd liv, som vil tjene vår neste for intet.” (Om et kristenmenneskes frihet, ledd 27)

Som trell i alle ting skal en kristen holde sitt legeme i tømmer, være føyelig og unngå anstøt og ta seg av sin neste som var det han selv. Luther konkluderer med ”at et kristenmenneske ikke lever i seg selv, men i Kristus og sin neste: i Kristus gjennom troen, i sin neste gjennom kjærligheten.”

Luthers skrift er et sterkt vitnesbyrd om hans evangeliske tro og må gjerne studeres som innføring i den lutherske reformasjonen. Det ble utarbeidet på kort tid høsten 1520 som en presentasjon av hva han ville med sin forkynnelse. Fronten er tydelig mot selvforløsningsstrev og egenrettferdighet, men også mot en død tro uten levende samfunn med Kristus. Skriftet kom forresten også i en noe lengre latinsk versjon. Den kalles En traktat om den kristne frihet, og den har et tillegg om seremonier og tradisjoner, om faren ved dem og om nytten for de unge.