Luthersk dogmatikk

Mark C. Mattes (red.),

Common Places in Christian Theology: A Curated Collection of Essays from Lutheran Quarterly.

Irvine, CA: 1517 Publishing,

2023.

532 s.

Dette er en samling av artikler som tidligere er publisert i det amerikanske tidsskriftet Lutheran Quarterly stort sett i løpet av de siste ti årene. Med det ene unntak at Oswald Bayer er representert med tre artikler, og at en av forfatterne er fra Australia, er alle forfatterne fra eller bosatt i Nord-Amerika. Det er altså en oppdatert framstilling av nord-amerikanske lutherdoms selvforståelse vi her får. De ulike teologiske skoleretninger i amerikansk lutherdom er godt representert; her er både ELCA- og LCMS-teologer og andre.

Artikkelsamlingen er tematisk organisert. Vi har først en prolegomena-del. Deretter følger bidrag om Gud, skapelsen og loven, om Jesus, fallet og forløsningen, om rettferdiggjørelsen og evangeliet, om Den hellige ånd, kirken og nådemidlene, og om det kristne liv og eskatologien. Denne siste delen har også med et bidrag om det Luther sier om bønn. Tematisk er det altså en slags dogmatikk-lærebok vi har for oss her. ELCA-teologene gav for førti år siden ut tobindsverket Christian Dogmatics redigert av Carl Braaten og Robert Jensen. LCMS-teologene har stort sett holdt seg til Franz Piepers dogmatikk, opprinnelig utgitt på tysk for hundre år siden og på engelsk på 1950-tallet, men det kom en ny LCMS-dogmatikk i 2017: Confessing the Gospel: A Lutheran Approach to Systematic Theology (to bind). Den boken jeg her anmelder, skiller seg fra disse ved å samle bidrag fra representanter fra de ulike tradisjonene.

En målsetning er nok da å vise at luthersk teologi har en identitet på tvers av skoleretningene i amerikansk lutherdom. Langt på vei lykkes det. Det som holder bidragene sammen, er ifølge utgiverens innledning en felles forpliktelse på Skrift og bekjennelse. Han mener selv at det konkretiseres til følgende lærepunkt som alle bidragsyterne i boken står sammen om: En katolsk bekjennelse til treenigheten og inkarnasjonen, en avvisning av den reformerte kritikk av den lutherske inkarnasjonsrealisme, fokus på rettferdiggjørelsen og på Guds nådes grunnleggende betydning for gudsforholdet, en forståelse av toregimentlærens betydning og av sakramentene som nådemidler. Det tror jeg han har rett i; dette er noe alle bidragsyterne i denne boken står sammen om. Likevel er det forskjeller mellom artiklene når det gjelder metode og ambisjonsnivå, og om enn ikke i svært stor grad, når det gjelder dogmatiske standpunkt.

Bidragene forholder seg stort sett til reformasjonen slik den er drøftet i amerikansk Luther-forskning og implementert i amerikansk lutherdom. Drøftelser av oldkirken er stort sett begrenset til Augustin og det er forholdsvis få referanser til europeiske og skandinaviske teologer. Noen av bidragene har en viss interesse for Wingrens skapelsesteologi. At vi befinner oss i en sekularisert samtid, er også noe flere av artiklene er inne på, men det er lite av kritisk konfrontasjon med samtidens tenkning. Det gjør at boken som helhet får et visst statisk og repeterende preg; lutherdom er hva det er, har vært og alltid vil være.

Noen få av bidragene har ambisjoner av å være selvstendige forskningsbidrag. Det gjelder først og fremst Piotr J. Malysz’ energiske analyse av hva det betyr for forholdet mellom lov og evangelium at synd primært må forstås som vantro, altså en avvisning av evangeliet, og analysen til Jack D. Kilcrease av forskjeller og ulikheter mellom Thomas Aquinas’ og Martin Chemnitz’ forståelse av den hypostatiske union. Ellers begrenser bidragenes ambisjoner seg stort sett til å være innføringer i aktuelle problemer og debatter i luthersk dogmatikk.

Siden jeg anmelder denne boken omtrent samtidig med den forholdsvis ferske LCMS-utgivelsen om lukket nattverdbord, kan jeg som et eksempel på bredden i amerikansk lutherdom nevne hva som står om denne problemstillingen i nattverdartikkelen i denne boken, som er skrevet av Gordon Jensen fra det lutherske seminaret i Saskatoon i Canada. Han refererer, som også LCMS-boken gjør, til den såkalte Galesburg Rule fra 1875, som definerer prinsippene for det lukkede nattverdbord. Jensen er avvisende til å utelukke personer fra nattverdbordet fordi de ikke hører hjemme i det rette kirkesamfunnet (s. 419); det er i strid med enhetssakramentets grunnleggende ide, mener han. Han drøfter også muligheten for å gi nattverd til udøpte. Her kommer motforestillingene tydeligere til uttrykk, men konklusjonen er på dette punktet nokså åpen.

Den som er interessert i debattsituasjonen i samtidig amerikansk lutherdom, får god hjelp i denne boken. Men noen banebrytende drøftelse av den kristne tros identitet i vår tids kulturkontekst er dette ikke.

Knut Alfsvåg, 7.8.2023