Lutherske kirkers historie samlet på ett sted

Aaron Moldehauer (ed.), Five Centuries of Lutheranism, for LOGIA: A Journal of Lutheran Theology, Luther Academy 2020, 155 s.

Luthersk tro og kirkeliv er vi vant til å lese om i dogmatiske bøker og i studier av enkeltpersoner og særskilte problemstillinger. Aspekter av luthersk kirkehistorie har kommet til oss i presentasjoner av enkelte nasjoner, noen ganger regioner. Den lutherske kirkes historie behandles dessuten i generelle framstillinger av historisk teologi. Med Five Centuries of Lutheranism har leseren én publikasjon eksklusivt viet til den lutherske kirkes historie globalt. Egentlig er dette fem artikler som har vært trykt i tidsskriftet LOGIA: A Journal for Lutheran Theology, utgaven 29:4 (Reformation 2020). Hver artikkel – og dermed kapittel i denne boka – tar for seg ett århundre, «syttende århundre» osv, uten forsøk på mer presis avgrensning. Kapitlet om 1800-tallet har den lettere tematiske vrien «Nineeteenth-Century Lutheran Missions» og er skrevet av professoren i missiologi ved Missourisynodens teologiske fakultet i Fort Wayne (Concordia) Klaus Detlev Schulz.

Boka går altså fram århundre for århundre. Det faglige miljøet i Missouri-synoden står bak, og det er en historie fra den konfesjonelle lutherdommens synsvinkel som her presenteres. Forfatterne er i tillegg til Schulz, nevnt i forrige avsnitt, Robert Kolb (1500-tallet), Timothy Schmeling (1600-tallet), Eric Lund (1700-tallet) og Mark Braun (1900-tallet). Med en skandinavisk teologisk utdannelse i bunnen er det interessant å få sett stykker av luthersk kirkehistorie sammen på denne måten. Av naturlige årsaker har det konfesjonelle spørsmålet reist seg på en annen måte hos oss hvor vi ikke har levd i naboskap med en reformert kirke. Forholdet til en annen konfesjon enn den lutherske har i Skandinavia inntil nylig ikke vært et presserende politisk spørsmål for den politiske enheten i riket, annerledes enn i Tyskland fra 1500-tallet av. En dreven leser vil kjenne ting fra tidligere lesing, men, tror jeg, få inspirasjon til å se disse i nye sammenhenger.

Stor vekt ligger på lutherske kjernespørsmål som læren om rettferdiggjørelsen ved tro og kirkefellesskap. Det første kjenner norske lutheranere godt. Det andre har vi inntil nylig vært mindre vant til å sette søkelys på. Lutheranere som kan føre sin historie tilbake til Tyskland under den prøyssiske kirkeunionen tidlig på 1800-tallet, er annerledes stilt i dette spørsmålet. Den prøyssiske kongen tvang lutheranere og reformerte sammen i én kirkelig struktur, noe som fikk flere til å utvandre til land som USA og Australia. Hvordan brytningen mellom en «ren» luthersk linje og en som i større grad ville hopehav med reformert teologi har utviklet seg helt siden av 1500-tallet med sine filippister eller irenikere på den ene siden og gnesio-lutheranere på den andre, er en viktig side ved boka. Forfatterne gjennomgår denne historien med stor detaljrikdom.

Skandinavia og i noen grad Øst-Europa er ikke glemt selv om enkeltopplysningene her er relativt få. Også dette er en historie til å kjenne seg igjen i. På et par punkter ville jeg ha vært litt mer nyansert, som at Sverige-Finland var et enevelde. Dette gjaldt i motsetning til den sammenhengende perioden i Danmark-Norge fra 1660 til ut på 1800-tallet i Øst-Norden kun i enkelte faser.

Størst vekt ligger naturlig nok på Tyskland og etter hvert USA. Misjonsaspektet er sterkt til stede, også utover Schulz’ bidrag. Plass får dermed lutherdommen i det som senere skulle bli kalt det globale sør, selv om det kunne ha vært skrevet mer. En skandinavisk forfatter ville dessuten antagelig ha skrevet mer om de de lutherske folkekirkene i Europa, dannelsen av Det lutherske verdensforbund, forholdet til Kirkenes verdensråd og brytninger i folkekirkene, ikke minst om konfesjonell og mindre konfesjonell teologi i disse, også mellom det som gjerne omtales som konservativ og liberal teologi.

I en anmeldelse er det nytteløst å følge enkelttrekk ved boka som spenner så vidt. For den som ikke er fortrolig med de lutherske kirkene og deres historie, åpner boka et univers, og den bidrar uansett til å styrke identiteten som lutheraner med fordypet innsikt i det fellesskapet vi har. Jeg synes den allmenne historiske innrammingen er god. De indre-lutherske motsetningene legges ikke skjul på, dette gjelder primært de tidligere århundrene, for eksempel under utviklingen av pietismen. Etter mitt syn kommer likevel ikke endringen som ortodoksien innebar i forhold til Luthers tenkning, klart nok fram. Mer oppmerksomhet om de beklagelige sider ved deler av den tyske lutherdommens holdninger til regimet under det tredje riket, burde ha vært gitt.

Boka har en sober tone, og de mest outrerte uttrykkene for Missouri-sjåvinisme blir leseren spart for. Jeg håper boka blir lest av mange i Skandinavia.

Ole Fredrik Kullerud