Människor kring en gård

Ödevret

Människor kring en gård

Roman av Christian Braw

F.J. Nordstedt bokförlag 2022

349 sider, stivbind

Denne boken, «Ödevret», skrevet av den svenske forfatteren Christian Braw, presenteres på coveret som en roman. Et raskt gjennomsyn av boken viser imidlertid et trekk som er meget uvanlig i kombinasjon med fiksjon, nemlig en lang rekke fotos. I starten av boken finnes noen vage kildereferanser for bildene, men dette viser ikke hvor et flertall av dem egentlig stammer fra. Alle bildene er nøye relatert til steder og begivenheter det fortelles om. Det gjelder i noen tilfeller de mange bygningene på herregården Ödevret, men også gjenstander helt konkret knyttet til karakterene. Vi finner dessuten fotos der sammenhengen mellom bilde og bildetekst ikke er problem, f.eks. Vretasjön, Eksjö kyrka eller torget i Tallinn. Ett av bildene foregir å være av Lars og kameraten Ragnar – de avbildede er riktignok uidentifiserbare – altså en visualisering av romanfigurer uten at det er snakk om verken film eller teater.

Når Ödevret på slike måter plasseres svært nøyaktig i det landlige Småland, kan det virke som vi her i nærmest dokumentarisk forstand får en sann historie. Men det er uklart om Ödevret faktisk eksisterer, i alle fall i våre dager. Spørsmålet om faktisitet er imidlertid ikke avgjørende, for det er i symbolsk forstand Ödevret er viktigst. Blant de mange menneskene som i større eller mindre grad knyttes til gården, er det særlig enkelte av dem som gjør den til et godt sted for mange mennesker.

I den perioden som boken i hovedsak dekker, dvs. omtrent de siste 25 årene fram til 2020-årene, er Carl Wilhelm Sundin eier. Han har arvet gården etter frøken Helga Lindén fra den siste generasjonen i en fornem slekt. Sundin overtar en sterkt forfallen gård, men viser seg som en energisk godseier som sørger for omfattende restaurering, og han fyller gården med næringsvirksomhet, mennesker og aktiviteter av mange slag. Det blir nytt liv i de mange husene på gården. Sundin forstår å tilpasse sin næringsvirksomhet til markedets ulike behov og trender. Han er en balansekunstner både i den lokale kirkepolitikken og i konflikter mellom bygdefolket og sine interesser som vert for pengesterke tyske jegere. I tillegg til å være godseier er Sundin også lektor og major. Til tross for stor popularitet blant sine elever er han i en periode ute av skolen på grunn av anklager om seksuell trakassering. Midt i alt liv og røre er han ganske ensom i den store hovedbygningen på Ödevret, for hans kone har forlatt ham. I sammenheng med dette er forholdet til barn og barnebarn blitt problematisk. Tobias, et av barnebarna, kommer i alvorlige rusproblemer etter at faren begår selvmord. Tobias går fra å være rotløs og fanget i et destruktivt miljø til å få et nytt hjem i den utvidede familien på Ödevret. En person som har stått Sundin nær, og som i ettertid får en avgjørende betydning for menneskene på Ödevret, er offiseren Jakob Sandman. Han var på et militært oppdrag i Tigray sammen med Sundin. Der mister Sandman livet under tragiske omstendigheter.

På Ödevret er det ikke bare turister, men også noen fastboende. Blant disse er Mikaela, Jakob Sandmans enke. Hun bor der sammen med sin nye mann Mats Lund, Lars, Maria og tvillingene Tage og Tina. Lars er sønn av Jakob Sandman og hans første kone Malin, som døde da Lars ble født. Maria er datter av Mikaela og Jakob, mens tvillingene er Mikaela og Mats’ barn. Både Mikaela og Mats har i starten roller i den næringsvirksomheten som drives på gården. Selv om de etter hvert får egne karrierer, fortsetter de å bo på Ödevret. De bestreber seg på å være gode foreldre og omsorgspersoner. En helt spesiell omsorg har de for foreldreløse Lars som opp gjennom oppveksten møter mange problemer og selv til tider har en utfordrende atferd.

Paradoksalt nok blir barna i tre uker plassert på en institusjon for at barnevernet skal kunne gjøre undersøkelser etter bekymringsmeldinger. Til grunn for dette ligger et blåmerke Maria har fått i barnegymnastikken, at hun skal ha kommet til skolen uten sokker og hatt sår på armen. Mats kan gi en plausibel forklaring på alle disse punktene, men blir fullstendig avfeid av saksbehandler. Mikaela og Mats er opprørt og vil ha oppreisning for den uretten de og barna er blitt utsatt for. De vender seg til advokaten Dick Jünger for å spørre om råd. Han advarer dem mot å forfølge saken, for han sier at de aldri kommer til få vite hvem som skrev bekymringsmeldingene. Saksbehandlerne kommer aldri til å bli stilt til ansvar. Denne ulykkelige historien går spesielt sterkt inn på Mats, og han blir aldri ferdig med den.

I ung alder blir Lars kjæreste med Elin Björk, som senere blir hans kone. I oppveksten bor hun hos sin morfar, en metodistpastor. Foreldrene er radiomisjonærer i fjerne Gran Chaco. Elin føler seg helt forlatt og forsømt av dem. Hun får på linje med andre fellesbrev fra dem med rapporter om vellykkede vekkelseskampanjer og med stadig bønn om mer penger. Også når Björks en sjelden gang er i Sverige, går innsamlingsturneer foran henne. Elin sier at hun i likhet med Lars er foreldreløs. Forskjellen er at hennes foreldre lever, men er helt fraværende. Lars ser etter hvert at han har fått nye foreldre i Mikaela og Mats. De er ikke perfekte, og det vet de selv. Björks, derimot, mener det de gjør, er uangripelig, også kristent sett. Etter hvert angrer de og ber datteren om tilgivelse. De forandrer også sitt syn på Lars. Ham har de tidligere ikke godtatt.

En annen beboer er den pensjonerte presten Rolf Åkesson. Han lever et stille liv i forbønn for alle på gården. Hans kone og funksjonshemmede datter omkom i en bilulykke forårsaket av ham, og han plages derfor sterkt av sorg og skyldfølelse i ettertid. På et tidspunkt har han vikariater i sognets kirke. Dette er antakelig på grunn av prestemangel, men i alle fall sliter samarbeidskonflikter med de liberale prestene på Rolf. Han har to sønner som han i årevis er uten kontakt med. Den ene av dem, Magnus, forteller mot slutten av boken at han i oppveksten anså faren som mislykket og bebreidet ham for alt han syntes gikk ham selv og familien imot. Årsaken fant sønnene i farens kristentro. De misunte andre gutter som hadde «normale» fedre med helt andre yrker og ikke minst mer penger. Som godt voksen, og etter Rolfs død, innser Magnus at han har miskjent faren sin. Både han og broren vil i ettertid oppsøke Ödevret på grunn av det faren der har stått for.

En julaften søker en utenlandsk kvinne med en liten gutt tilflukt på Ödevret. Hun vil snakke med majoren, og det er ikke tilfeldig. Hun presenteres som kroatiske Nadja Ścepanovic. Om dette er hennes egentlige navn, vet vi ikke, men sikkert er det at hun arbeidet som sykepleier i Tigray og der ble kjent med majoren og Jakob Sandman. Nå påstår hun at gutten hennes, Nikola, er sønn av Jakob Sandman. Da dette ikke kan utelukkes, kommer majoren i et dilemma. Nadja påstår å være utsatt for livsfare på grunn av sin bror. Alle hennes påstander viser seg imidlertid å være løgner. Broren eksisterer ikke, passet er falskt. Påstanden om at Nikola har svensk far, er åpenbart et middel for selv å kunne få lovlig opphold i Sverige. Hun er i virkeligheten tungt kriminell og i klørne på et vidt forgreinet kriminelt nettverk som hun kanskje tror majoren kan hjelpe henne vekk fra.

For Rolf får Nadjas opphold på Ödevret stor betydning. Han tar imot henne betingelsesløst. På dette tidspunktet er han langt nede i depresjon og bryr seg lite om å pleie seg selv og holde huset i orden. Nadja tar straks tak, vasker og rydder opp.

Med Nadja og Nikola i huset får Rolf snart nytt livsmot. Størst av alt for ham er den ærbødigheten hun viser ved å kalle ham Fader Rolf. Dette er en refleks av en kultur med en helt annen respekt for prester enn det Rolf har erfart i Sverige. Man kan lure på motivene hos Nadja, men i alle fall får det hun gjør Rolf til å blomstre opp. Han trer inn i en tydeligere sjelesørgerrolle for alle på Ödevret. Det er han som anbefaler Lars å satse på Elin, og det er han Mikaela tyr til når hun etter mange år fortsatt plages av skyld etter en provosert abort. Rolf er tålmodig og overbærende overfor dem som feiler, men overfor den type selvrettferdighet som Elins foreldre har stått for, er han skarp.

Majoren vil forsøke å hjelpe Nadja til lovlig opphold i Sverige, men vegrer seg for å fronte saken for myndighetene. Til hjelp i asylprosessen får han derfor Rolf til å forfatte et skriv til utlendingsmyndighetene. Der går Rolf helt og holdent god for Nadja, sier hun er ærlig og at hennes historie er troverdig. Han blir dypt skuffet når utlendingsmyndighetene avslører Nadjas løgner, men han ender opp med å tilgi henne fordi hun tross alt ville gjøre godt. Etter at Nadja er avslørt, må hun til behandling for depresjon. Så rømmer hun og blir funnet ihjelfrossen. Nikola blir hentet av en angivelig dr. Vlacic, en slovener som kanskje er faren.

Rolf savner tiden da Nadja og Nikola bodde hos ham. Han er også dypt bekymret for gutten. Sammen med Elin drar han derfor til Slovenia for å finne ham og ta ham med tilbake til Ödevret. I løpet av reisen blir Rolf syk, og de slipper helt opp for penger. De må begge ha hjelp til å komme seg hjem. Å lete etter Nikola er jo som å lete etter nåla i høystakken, men på forunderlig vis finner de ham og får ham med til Ödevret. Sammen med andre ungdommer får han en ny start og kommer etter hvert på rett kjøl.

Siden forfatteren lar Rolf framstå som en person av høy integritet, kan man lure på hvorfor han lar ham begå en alvorlig kriminell handling. Det han og Elin gjør, er faktisk å reise til et fremmed land for å kidnappe et barn med uavklart identitet. Verken illegal innreise eller illegalt opphold på Ödevret ser ut til å bli problematisert. Rolf var ukritisk og lot seg rundlure av Nadja, men her handler han jo med fullt overlegg.

Boken inneholder noen detaljerte beskrivelser av bl.a. historiske hendelser i fjerne land, både fra fortid og nåtid. Mye av dette har knapt noen forbindelse til Ödevret eller hovedlinjene i boken, men gjør deler av den oppstykket og utflytende. Et eksempel er nokså mye om Tallinn og Estlands krigshistorie. Det er her det nevnte bildet av torget i Tallinn er flettet inn. Grunnen til at Estland er trukket inn på denne måten, er at Lars er der som del av sin militære utdannelse.

Man kan spørre hvorfor forfatteren med sin bruk av fotos gjør et så ukonvensjonelt grep innenfor sjangeren roman. Det vanlige er jo at forfatteren bruker kun språklige virkemidler for å skildre et miljø. Når det i denne boken gjøres bruk av fotos i tillegg, er det kanskje for å skape større autentisitet? Hvor vellykket det er, kan diskuteres.

Men boken virker både ekte, interessant og spennende av mange andre grunner. Den byr på mye fin karakterisering av romanfigurer, og interaksjonen mellom dem er ofte fint skildret. Vi får se hvordan et miljø med en stolt fortid realistisk plasseres i et endret nåtidens Sverige som på mange områder er preget av urovekkende tendenser.

Lektor Sundins erfaringer med skoleverket er et utslag av kanselleringskultur. Hvis man vil ha noen vekk fra jobben, kan man bare sette fram beskyldninger. Disse blir aldri ordentlig undersøkt, men blir hengende som en generell mistenkeliggjøring over den som får beskyldningene mot seg. For Sundin blir dette ødeleggende og gjør ham til en dårligere lærer i relasjon til både elever og foreldre når han igjen arbeider i skolen. Han blir sur og overdrevent mistenksom.

Mats og Mikaela opplever avmakt i møte med et sosialvesen som umyndiggjør foreldre og gjør dem nærmest rettsløse overfor et arrogant og overmektig byråkrati. Særlig Mats føler han aldri blir renvasket, men har en slags overgrepsmistanke hengende over seg resten av livet. Dette gjør ham usikker i mange situasjoner, og tilliten til sosialen er helt ødelagt.

Rolf kan vel sies å representere «den gamle skolen» blant prester. Han har knapt noe til felles med den unge presten Truls Månsson, som er typisk woke og politisk korrekt på alle måter. Han tenker såkalt maktkritisk, slik at alt relateres til hvordan maktforholdet er mellom personer. Dette slår inn når han til Mats sier at han ikke kan titulere Carl Wilhelm Sundin som major. Det ville nemlig være i strid med alle menneskers likeverd. Men maktkritikken kan slås av når det passer. Truls inviterer ungdom til en sammenkomst i et lokalt forsamlingshus. Ungdommen inviteres til å gjøre seg fri og lufte sine følelser. Truls gjør en tilnærmelse overfor Lars, som blir rasende. Her er det altså snakk om et asymmetrisk maktforhold der analysen burde være klar ut fra den ideologien Truls ellers bekjenner seg til. Mikaela og Mats prøver å ta Lars i forsvar ved å henvende seg til stiftsjuristen. Denne bagatelliserer det hele, så det er klart at heller ikke overfor kirkelige myndigheter kommer foreldre som forsvarer sine barns rettigheter noen vei.

Gjennom det som skjer i forbindelse med Tobias og Nadja, ser vi hvordan internasjonale, kriminelle nettverk med sine fangarmer har trengt seg dypt inn i samfunnet, hvordan ungdommer ødelegges ved å trekkes inn i stoffmisbruk og gjenger, hvordan asylinstituttet misbrukes. Mye av dette møtes ikke bare med naivitet fra svensk hold, men også vilje til å kompromisse med lov og rett hvis ens egne følelser, lojalitetsbånd og vurderinger tilsier det.

Menneskene på Ödevret er ikke avsondret fra samfunnet ellers, men sammen utgjør de et godt sted å være for alle dem som søker dit. Det er vel verdt å bli nærmere kjent med denne boken.

Astrid Sagnes