Av Raymond Lillevik
I ukene som har gått har ti-tusenvis av familier fått skolen som en del av hverdagen igjen. Aldri siden nazi-styret har vi sett barnas opplæring og dannelse på en mer dramatisk bakgrunn enn årets juli-måned. Personlig kan jeg ikke huske tidligere å ha følt noe så trivielt som skolestart som så akutt viktig: Hva skal den kommende slekt få med seg av åndelig og menneskelig bagasje og kompass?
Parallelt med skrekkbildene fra juli sitter jeg med mer personlige bilder fra sommerens ferietur: Tusen år gamle veggbilder fra Bibelen og Jesus som verdens allhersker fra de tusen klippekirkene i Kappadokia, midt i Tyrkia. Disse er rester og ruiner av tidligere kristen storhetstid i dagens muslimske omgivelser. For meg ble vitnesbyrdet om Kristi makt midt i sin vanmakt det sterkeste. Kristus lyser alltid, uansett forholdene ellers. Og, - slik seirer Kristus, ved å vinne hjerter med fred. Herre Jesus; dra oss og våre barn og unge til deg!
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
Lov og takk, du Herre kjære,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid