“Male and female he created them”

Dokumentet gjennomgår først den aktuelle tendens til å se på kjønn utelukkende som en sosial konstruksjon fristilt fra all biologi. Det åpner for å se på alle relasjoner som likeverdige uavhengig av antall, kjønnsrelasjon og stabilitet. Dokumentet gir sin tilslutning til avvisningen av diskriminering. Å sette kjønn i fri flyt på denne måten forutsetter imidlertid en dualistisk antropologi, som skiller skarpt mellom kropp og vilje. Dette leder til en relativisme som fornekter både forskjellen og den naturlige gjensidighet mellom menn og kvinner. Dette har igjen inspirert undervisningsprogrammer og lovgivning som bryter med den biologiske forskjell mellom mannlig og kvinnelig, noe dokumentet ser som svært uheldig.

Det finnes riktignok medisinske tilfeller hvor kjønnsidentiteten er uklar. Disse bør behandles på en måte som er så lite invaderende som mulig. «Intersex» og «transgender» er imidlertid selvmotsigende begreper, fordi de forutsetter den kjønnsforskjell de ønsker å benekte. Identitetsdannelse er basert på erkjennelsen av annerledeshet, og den fysiske komplementaritet mellom mann og kvinne er en forutsetning for å kunne få barn. Dette kan ikke erstattes av in vitro-fertilisering og surrogati. 

Det er derfor nødvendig å bekrefte den metafysiske forankring av kjønnsforskjellen. Familien, må fastholdes som den naturlige sted for å realisere gjensidighet og fellesskap mellom mann og kvinne, og barn har rett til å vokse opp i en familie med en far og en mor som skaper et godt miljø for barnets utvikling. Her må en ikke gi etter for kulturens tendens til å redusere seksualitetens betydning, men må se på seksualitet som en berikelse av hele personen. Seksualiteten realiserer sin mening når den leder en til å gi seg selv i kjærlighet. Katolske skoler må fastholde dette som et ideal for undervisningen, og man bør i andre skoler fastholde det samme i den grad det er mulig. Men den nye seksualetikken innebærer også et sosialt ansvar, ettersom den har brakt åndelig og materiell ødeleggelse til utallige mennesker, særlig de svakeste og mest sårbare. 

Dette dokumentet inneholder ikke noe oppsiktsvekkende for den som kjenner katolsk moralteologi og tradisjonell kristen samlivsetikk. Men det gir oppdatert informasjon og gode argumenter som kan brukes av alle kristne uavhengig av kirketilhørighet. Man kunne kanskje ha ventet en viss ydmykhet fra en institusjon som selv har stått for seksuelle overgrep, blant annet i lys av at den tidligere pave Benedikt har pekt på dette som et resultat av den nye samlivsetikkens innflytelse også i kirken. Denne problematikken berøres imidlertid ikke. Positivt er det imidlertid at dokumentet ikke begrenser seg til homofili og såkalt skjev («queer») teori, men setter debatten inn i en større sammenheng som fokuserer på ideologi og menneskesyn, ikke på seksuell orientering som et isolert problem.

Les hele dokumentet her.

VID/MHS 7. august 2019
Knut Alfsvåg