Masteravhandling om Børre Knudsen

Richard Skollevoll leverte våren 2012 en masteroppgave om Børre Knudsen ved Universitetet i Tromsø. Oppgaven, som har tittelen “Børre Knudsens teologi mellom mystikk og kirkekamp”, er den første vitenskapelige arbeid om Børre Knudsens tenkning og forfatterskap, og har bare av den grunn krav på adskillig interesse.

Det første Skollevoll må gjøre, er å gi en oversikt over det som foreligger av skriftlig materiale fra Børre Knudsen. Det er i seg selv en viktig oppgave, fordi deler av materialet bare foreligger som avskrift av lydopptak av taler og prekener. Skollevoll gir her en god oversikt, og har samtidig foretatt stikkprøver når det gjelder nøyaktigheten av avskriftene, som han mener er svært troverdige. Her har Skollevoll gjort et grunnarbeid som all framtidig Børre Knudsen-forskning vil kunne bygge på. Han gir også en oversikt over det som til nå er skrevet om Børre Knudsen.

Den oppgaven Skollevoll har satt seg, er å gi en oversikt over kildene til Børre Knudsens tenkning; hvilken litteratur er det han bygger på når han utformer sin teologiske profil? Det er kanskje en litt overraskende problemstilling; det er interne relasjoner og sammenhenger i Knudsens forfatterskap som det antagelig ville være vel så fruktbart å drøfte uten primært å være opptatt av hvor han har det fra. Det er likevel ingen tvil om at Skollevoll lykkes i å påvise interessante sammenhenger.

Han konsentrerer seg først og fremst om to problemstillinger, Knudsens forhold til luthersk mystikk og hans forhold til Kirkens Grunn og kirkekampen under andre verdenskrig. Skollevoll prøver først å utarbeide hva han ser som kjennetegn på luthersk mystikk, som han finner i foreningen med gudsordet i tro, utlagt blant annet ved hjelp av bryllupsmotivet fra Salomos Høysang, og hvor kamp og anfektelse er en viktig del av gudserfaringen. Alt dette er viktig for Knudsen, både det dramatiske ved gudserkjennelsen og bryllups-metaforene går igjen flere steder både i salmer og prekener. Både anfektelsen og forståelsen av Gud som den aktive i forholdet mellom Gud og menneske er noe han understreker.

I sin utleggelse av Kirkens Grunn er det vesentlig for Knudsen å påpeke at en grunnleggende forutsetning for statskirkeordningen er at statens tar på seg oppgaven med å beskytte retten. I og med abortloven mente Knudsen at denne forutsetningen ikke lenger var til stede, og han kunne derfor som prest ikke lenger oppfatte seg selv om statlig tjenestemann. Argumentasjonen rundt dette redegjør Skollevoll for på en god måte. Det en her i tillegg kunne ha ønsket en drøftelse av, er hvilken plass statskirketenkningen egentlig har i Knudsens teologi. Bør kirken for å ha en plattform for sin samfunnskritikk være statskirke? Hvis Knudsens svar på det spørsmålet er nei – og det tror jeg det er – hvordan vil han da begrunne kirkens samfunnsengasjement utenfor den statskirkelige ramme? Her reiser Skollevolls drøftelse interessante problemstillinger som han ikke berører.

Avslutningsvis drøfter Skollevoll Børre Knudsens forhold til andre teologer som også har vært engasjert i kirkekamp; her peker han på Johan Christian Heuch, Dietrich Bonhoeffer, Kaj Munch, Eivind Berggrav og Per Lønning som interessante paralleller. Mest oppmerksomhet vier han imidlertid til Søren Kierkegaard, og det er ikke tilfeldig; her er parallellene mange. Blant annet er de begge svært opptatt av fortellingen om Abraham og Isak i 1 Mos 22, som hos Knudsen tolkes som en fortelling om hvordan Abraham lukkes inn i Guds egen kamp for å ofre sin sønn. Men det er også viktige forskjeller som ikke minst kommer til uttrykk ved at kirken som fellesskap er mye viktigere for Knudsen enn for individualisten Kierkegaard. Her får Skollevoll fram hvordan Knudsen på dette punkt er helt tydelig i sin kritikk av Kierkegaard, som han ellers åpenbart har lært svært mye av.

Skollevoll er vel klar over at han ikke har gitt den endelige analyse av Børre Knudsens tenkning og peker selv på interessante problemstillinger han ikke har drøftet, som Knudsens forhold til kirkefedrene, hans kristologi og hans forhold til postille- og salmetradisjonen. Men han har gjort en god begynnelse og lagt et godt grunnlag for enhver som vil arbeide videre med Børre Knudsens forfatterskap.

Knut Alfsvåg

P.S. Skollevolls oppgave er tilgjengelig online her: http://munin.uit.no/handle/10037/4275. Der er det også et sammendrag.