Meningsløse myter og kildekritikk

10.08.2019
Bård Hauge
Bokanmeldelser Kultur Samfunn Vitenskap Middelalderen Antikken Påstander Norgeshistorie Læremiddel Populærkutlur Teknologi Uvitenhet Kristning Kildekritikk Faktafeil Myter

Denne boka er ikke hyggelig lesning. Ikke fordi den er dårlig, for det er den slett ikke. Men fordi den omhandler en tematikk som er egnet til å skape sorg og frustrasjon hos en alminnelig kristen leser.

Lurt av læreboken? - Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene.

Bjørn Are Davidsen:
Lurt av læreboken? - Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene.
Veritas/Lunde Forlag AS, 2019
Mykbind, 281 sider

Kort sagt handler boka om faktafeil og myter som har fått spre seg i skolens læreverk og dermed i allmennhetens bevissthet om kristendommens angivelige negative virkning på kultur og samfunn og kirkas påståtte kamp mot vitenskapen. 

Kristningen av Norge og middelalderen

Boka tar særlig for seg det som sies og skrives om kristningen av Norge rundt år 1000 og myten om den mørke middelalderen, da folk i Europa angivelig var holdt nede av (den romersk-katolske) kirka i uvitenhet om vitenskapelige og teknologiske framskritt fordi disse ble sagt å stride mot et bibelsk verdensbilde. Vi kjenner tegningen fra populærkulturen og satireprogrammer i media, men Bjørn Are Davidsens fortjeneste i denne boka og andre artikler og bøker fra hans hånd er påvisningen av at den også finnes i skolens læremidler fra grunnskole- til universitetsnivå, og at den inngår i den offisielle versjonen av Norgeshistorien. 

Myter og utrolige påstander

Davidsen har tatt for seg en rekke lærebøker og nettressurser innen skolefagene historie og KRLE, og han siterer påstander som er rene myter, og som burde falle på sin egen urimelighet ved den aller enkleste form for kildekritikk. Det er skremmende at slikt overhode finnes i læremidlene. Noen av de vanligste påstandene er at kirka i middelalderen trodde at jorda var flat, og at Columbus var den som viste at den var rund, eller at ny kunnskap konsekvent ble undertrykt i middelalderen, slik at det ikke ble produsert omfattende encyklopedier før på 1700-tallet. Forfatteren viser at de lærde i middelalderen visste at jorda var rund, og at det ble laget encyklopedier like fra antikkens tid og framover. Og i den grad slike spørsmål ble diskutert og slike verk produsert, skjedde det gjerne i kirkas regi. Heller enn å hindre forskning og vitenskapelig virksomhet, stimulerte kirka til innhenting og utvikling av ny kunnskap.

Kristenrettens positive ringvirkninger

Lærebøkene er forsiktige med å vise de positive ringvirkningene av kristenretten og kristen tro i befolkningen. Kristendommens innføring i Norge blir sett på som en kamp om makt og privilegier, der det unnlates å skrive om de positive ringvirkningene det fikk at landet fikk lover som gjaldt i like stor grad for høy som for lav, at trellehold og utsetting av uønskede barn ble avskaffet og at man fikk et begynnende sosialt sikkerhetsnett for fattige og nødlidende, mye på grunn av kirkas innsats. 

En heroisk innsats

Bjørn Are Davidsen har i denne og andre bøker gjort en heroisk innsats for å forhindre at myter og feilinformasjon («fake news») får sette seg i befolkningen. Her har han også fått god og analytisk hjelp av Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro. Det må nå bli et unisont krav om oppretting av alle faktafeil og myter i skolens lærebøker. Nå skal våre barn og unge ifølge læreplanverket lære seg kritisk tenkning og kildekritikk. Da må det være et minstekrav at lærebøkene selv tåler kritikken. Takk til Davidsen, Erlandsen og Landro! 

 

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Dagen)