MF og vitenskapelighet

I den debatt som har fulgt MFs styres vedtak om å frata Jan-Olav Henriksen hans professorat med tilhørende undervisningsrett i dogmatikk og etikk, har det vært rettet til dels sterk kritikk mot MFs styre. En av de tyngste innvendingene mot styret har vært at vedtaket undergraver MFs stilling som fri forskningsinstitusjon, idet en legger bindinger på MFs læreres vitenskapelige arbeid. Både Vårt Lands redaktør, direktøren for Kirkerådet, Erling Pettersen, og lederen for KIFO, Ole Gunnar Winsnes, har gitt sterke signaler i så måte, - de to sistnevnte bryter sågar sitt faglige samarbeid med MF.

Det er her all grunn til å stille spørsmål om hva en mener med begrepet "vitenskapelighet", og hva slags vitenskapsideal de parter som har uttalt seg opererer med. Ikke minst bør det klargjøres i hvilken forstand teologien kan regnes som en vitenskap. Dette er store problemstillinger som ikke kan behandles fyllestgjørende i et kort avisinnlegg. Men noen korte bemerkninger bør gjøres for å oppklare noe som ubetinget er en forvirring av begrepene.

I teologien opererer man med to grunntyper av disipliner, de historiske (d.e. forskningen rundt GT og NT, samt kirke- og teologihistorie), og de normative (d.e. dogmatikk, etikk og religionsfilosofi). I tillegg bør en kanskje også nevne de ulike disipliner inne praktisk teologi, som for en del befinner seg i skjæringspunktet mellom disse to hovedkategoriene. Når det gjelder de historiske disiplinene, skal teologen arbeide med de redskaper historisk og språklig vitenskap har til rådighet. Imidlertid er heller ikke denne del av teologien forutsetningsløs. Det i det hele tatt er en naiv illusjon å tro at noen slags vitenskap eller vitenskapelig metode kan være forutsetningsløs. En sakssvarende vitenskapelig holdning innebærer at en er seg bevisst hvilke forutsetninger en arbeider med, og at det er indre konsistens i forholdet mellom forutsetningsgrunnlag og vitenskapelig metode. Dette innebærer i praksis at når MF ble opprettet som en konfesjonell teologisk utdanningsinstitusjon, skulle MF som basis for sitt arbeid med de bibelske tekster ha som forutsetningsgrunnlag troen på Bibelen som Guds ord.

Når det gjelder de normative disiplinene, er det imidlertid et stort spørsmål i hvilken grad disse kan regnes som vitenskap. Årsaken til dette ligger først og fremst i det elementære faktum at normativitet alltid bygger på trosforutsetninger. Når f.eks. Jan-Olav Henriksen har resonert seg frem til at han ikke kan se noen vesentlig etisk hindring for at homofile kan leve i livslangt monogamt parforhold, bunner dette ikke i at han skulle være "mer vitenskapelig" enn flertallet av MFs lærere som holder fast på motsatt standpunkt. Årsaken ligger i at Henriksen opererer med andre grunnlagsforutsetninger, forutsetninger som er gjenstand for trosoverbevisning. Det er derfor en ren tilsnikelse å hevde at det MFs styre gjorde da de fratok Henriksen lærestolen i dogmatikk og etikk, går på MFs vitenskapelighet løs.

Saken er den at MFs styre har søkt å fastholde det som fra begynnelsen av er MFs kall og oppdrag: MF skal være et konfesjonelt bundet teologisk fakultet, som i enhver forstand er forpliktet på det Guds ord og bekjennelsen fremholder om lære og liv. Denne konfesjonelle forpliktelsen er ikke ivaretatt blott og bart ved at MFs lærere formelt har medlemskap i et evangelisk-luthersk kirkesamfunn. Hvorfor skulle MF da ha blitt reist? Derfor er det grunn til å spørre om det ikke er vikarierende motiver som ligger bak alt snakket MF som "fri vitenskapelig institusjon": En ønsker å komme realitetsinnholdet i MFs konfesjonelle forpliktelse til livs, og søker å oppnå dette gjennom uvederheftig argumentasjon.

Jan Bygstad, FBB Bjørgvin