Mormonerne og treenighetslæren

Vårt Lands leder argumenterer 17.8. for at en viss uenighet om treenighetslæren mellom kristne kirkesamfunn bør kunne aksepteres, og hevder derfor at Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige bør kunne søke observatørstatus i Norges Kristne Råd.

Framstillingen i Vårt Lands leder er imidlertid upresis og villedende. Det historiske eksempelet som anføres, den såkalte miafysittisme i den koptiske og etiopisk-ortodokse kirke, gjelder ikke treenighetslæren, men forståelsen av Jesu person. Det er en uenighet som forutsetter enighet i treenighetslæren i den forstand at alle parter her aksepterer Den nikenske trosbekjennelse, som er den viktigste og mest økumeniske utbredte av alle trosbekjennelser i kristenheten.

Denne trosbekjennelsen har mormonerkirken aldri akseptert. Tvert imot har avvisning av Den nikenske trosbekjennelsens treenighetslære vært en viktig del av mormonerkirkens identitet fra starten av. Om det på dette punkt har funnet sted en reorientering blant mormonerne, ville det utvilsomt representere et viktig økumenisk framskritt. Den dialog som har blitt ført mellom mormonere og evangelikale i USA, tyder imidlertid ikke på det er tilfelle.

Det nye testamente inneholder sterke formuleringer om enheten mellom Faderen og Sønnen. Dette er den bibelske forankring for Nikenums treenighetslære. Mormonerne har tradisjonelt kritisert Nikenums framstilling som uttrykk for en uønsket hellenistisk innflytelse på den tidlige kirke og lagt mye større vekt på Faderens, Sønnens og Åndens selvstendighet i forhold til hverandre. Denne kritikken har vidtrekkende konsekvenser for menneskesyn og frelsesforståelse. Det er helt urimelig å sammenligne denne kritikken med diskusjonen om forståelsen av forholdet mellom Jesu to naturer, som er miafysittismens problemstilling.

Knut Alfsvåg

(Tidligere på trykk i VL)