Musikk og teologi

Harald Rise (red.), Lutherske perspektiver på liturgisk musikk. Oslo: Novus forlag, 2019. 238 s.

Kjell Lejon (red.), Musik & teologi: Reflektioner, tillämpingar och kommentarer. EFS Budbäraren, 2019. 161 s.

Lutherske perspektiver på liturgisk musikk er et resultat av en konferanse om reformasjonens betydning for kirkens liturgi og musikkliv som ble arrangert i Trondheim i anledning reformasjonsjubileet i 2017. Redaktøren, Harald Rise, er professor ved Institutt for musikk ved NTNU og leder for kirkemusikkavdelingen der, og de fleste bidragsyterne har musikkfaglig bakgrunn. Unntaket er Svein Aage Christoffersen, som er professor emeritus fra TF i Oslo, og som har skrevet en interessant og lesverdig artikkel om musikk og metafysisk undring i Luthers teologi. Han påviser her en spenning i Luthers egne tekster mellom en betoning av musikkens betydning for formidlingen av evangeliet og en lovprisning av musikken som noe som er nedlagt i skaperverket. Musikken gir verden dybde og lar oss ane noe av den uutgrunnelighet den har som skapt av Gud.

Stig Wernø Holter, professor ved Griegakademiet i Bergen, skriver om reformasjonens betydning for gudstjenestemusikken. Luther hadde et bevisst og kompetent forhold til samtidens kirkelige musikktradisjon, og benyttet seg av dette både når det gjaldt fornyelsen av liturgisk musikk og menighetssang. Det er ikke rett, selv om det ofte hevdes, at Luther oppsøkte skjenkestuene i Wittenberg og fant sine melodier og musikalske idealer der. Fordi musikk særlig henvender seg til følelsene, var det fra gammelt av en strid om musikk var skadelig for sinnet eller ikke. I motsetning til andre ledende reformatorer, som var adskillig mer skeptiske, forsvarte Luthers musikkens plass både i hjemmet og i gudstjenesten. Selv med den vekt han la på at ordet skulle formidles slik at det ble forstått, forsvarte han også polyfon korsang i gudstjenesten.

Orgelet var han derimot ikke så begeistret for. Harald Rise har to artikler om orgelets plass i kirken og i kunstmusikken. På reformasjonstiden var det orgel i mange kirker, men de ble ikke brukt til å akkompagnere menighetssangen, men til å gi tonen til kor og menighet og lage mellomspill i menighetssangen. Orgelakkompagnement til menighetssang ble først vanlig i løpet av det 17. og 18. århundre. Samtidig vokste det fram en rik orgelkultur med selvstendige komposisjoner for orgel, men fremdeles hovedsakelig innenfor en gudstjenestelig og kirkelig ramme.

Ikke alle var begeistret for dette. I artikkelen «Virtuous or Virtuoso?» tar den italienske musikkviteren Chiara Bertoglio opp spenningen mellom det som ble oppfattet som innholdsløs virtuositet og det virtuose liv i samsvar med Guds kall. Bruken av polyfon korsang i gudstjenesten ble ofte diskutert i forhold til denne problemstillingen. I 1661 utgav teologiprofessoren Theofil Groβgebauer i det lutherske Nord-Tyskland en bok hvor han med kalvinistisk begrunnelse fordømte orgel- og instrumentalmusikk i kirken. I sin analyse av Johann Adam Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon viser Vidar Vikøren, førsteamanuensis og kantor i Stavanger, hvordan dette verket kan forstås som et innlegg i denne debatten. Uten musikk vil kirken måtte sørge som de bortførte i Babylon.

Man kan ikke studere luthersk kirkemusikk uten å arbeide med Johann Sebastian Bach. To artikler er viet hans musikk. Ruth Tatlow, musikkforsker ved Uppsala universitet, diskuterer Bachs bruk av symmetri i musikken. Dette er forankret i den forståelse av sammenhengen mellom musikkens og verdens harmoni som kjennetegner den metafysikk Christoffersen drøfter i sin Luther-artikkel, men som forsvant i og med opplysningstiden. Chopin og Mendelssohn, 1800-tallets ivrigste Bach-studenter, så nok symmetrien, men hadde ikke lenger noe forhold til den virkelighetsforståelsen den var forankret i. Sverker Jullander, musikkprofessor ved Luleå tekniske universitet, diskuterer Bachs store orgelverk Clavierübung III, en samling av 27 verk av varierende omfang og vanskelighetsgrad. Samlingen er disponert etter gudstjenesten og katekismen, og Jullander diskuterer om samlingen er ment som en slags orgelmesse.

De to siste artiklene i boken er mer samtidsorienterte. Rise følger opp sin framstilling av orgelkulturens historie med å drøfte orgelets plass i nåtid og framtid. Orgelet har aldri blitt et viktig instrument hverken i den ikke-kirkelige kunstmusikken eller i populærmusikken. Ettersom populærmusikken har fått større plass både i samfunnet og i kirken, kan det medføre at orgelets plass på sikt kan være truet. Karin Nelson, professor i kirkemusikk ved Norges Musikkhøyskole, drøfter musikken i de siste liturgireformer i Norge og Sverige. Hun har kritiske perspektiver på begge to, men i hennes framstilling kommer tross alt prosessen i Norge bedre ut enn i Sverige på grunn av mer involvering og mye større transparens.

Dette er blitt en interessant artikkelsamling som forener teologiske og musikfaglige perspektiver på en god måte. Noen av artiklene er oversiktsartikler som kunne vært kapitler i en lærebok; andre er mer spesialiserte studier. Som helhet fungerer dette godt. Flere av artiklene berører beslektede problemstillinger og overlapper hverandre i noen grad, men ikke mer enn at framstillingene fungerer utfyllende i forhold til hverandre.

Også Musik & Teologi er et resultat av en konferanse, nemlig et Rosenius-symposium som fant sted på Johannelunds teologiske høyskole i Uppsala i 2018. Det er imidlertid bare ett av bidragene som berører Rosenius. Ellers berører de ulike artiklene mange forskjellige tema. Til forskjell fra Lutherske perspektiver på liturgisk musikk er det derfor ikke så lett å finne et samlende tema i denne boken, bortsett fra at alle bidrag på en eller annen måte har noe med musikk og teologi å gjøre.

Boken er delt i fire. Første del inneholder oversiktsartikler om sang, musikk og musikkinstrumenter i Bibelen, foruten en interessant artikkel av Stefan Lindholm, prest og lærer ved Johannelund, om Augustins musikkforståelse. Den drøfter et tema som også er sentralt i den norske artikkelsamlingen, nemlig spenningen mellom musikk som en vei til større innsikt og musikk som binding til det emosjonelt jordiske. Lindholm prøver å vise vei i dette landskapet ved å skille mellom musikk som idol og musikk som ikon.

Bokens andre del tar for seg Luther, Rosenius, Johann Sebastian Bach og Lina Sandell og spør hva vi kan lære av dem. Også Tomas Nygren, p.t. Johannelunds rektor, er oppmerksom på sammenhengen mellom Luthers musikkforståelse og hans syn på skapelsens harmoniske proporsjoner. Tredje del gir oss del i noen kirkemusikeres perspektiver: Barns delaktighet i forsamlingen, musikkens mulighet til å forene generasjoner og skape identitet, og refleksjoner angående akkompagnement til forsamlingssang. I bokens siste del svarer fire ulike forfattere på tre ulike spørsmål knyttet til den siste revisjon av gudstjenestemusikken i Svenska Kyrkan.

Med så mange temaer innenfor to permer gir Musik & Teologi inntrykk av å være en artikkelsamling som er satt sammen på en litt tilfeldig måte. Men den gir interessante, noen ganger også tankevekkende, perspektiver på en lang rekke ulike problemstillinger.