Nåde og fred i Kristus! Martin Luther i lyset av hans breve

Denne boken er et resultat av et samarbeid mellom to av nestorene i skandinavisk Luther-forskning. Begge er nå pensjonister, men i sitt yrkesaktive liv var Aurelius professor ved Linköpings universitet og siden biskop i Göteborg, og Kjeldgaard-Pedersen var professor og dekan ved universitetet i København. De har fått den ide å lage en framstilling av Luthers liv hvor hans biografi og hans brev gjensidig får belyse hverandre. Boken består derfor av tre deler. Første del er en biografisk framstilling av Luthers liv. Andre del er et utvalg av 68 av Luthers brev, som er valgt ut slik at de belyser problemstillinger fra biografien. Biografidelen viser også uttrykkelig til de aktuelle brevene. En siste del inneholder så utførlige registre og litteraturhenvisninger. Boken har kommet ut samtidig i Sverige og Danmark, og de to er naturlig nok ansvarlige for oversettelsene til hver sine språk, men de har samarbeidet på den måten at de har lest og kommentert hverandres oversettelser.

Dette viser seg å være en utmerket ide som her dessuten er godt gjennomført. Både biografien og brevene legger vekten på Luthers teologiske utvikling, som på denne måten settes inn i sin historiske og biografiske kontekst. At dette er gjort av forskere som kan sitt stoff, merkes på hver eneste side. Biografien er kildenær og troverdig, og utvalget av brev fornuftig og interessant. De to delene belyser hverandre på en utmerket måte. Vi kommer hovedpersonen nærmere inn på livet enn vanlig er i en kortfattet Luther-biografi ved at han her kommer til orde selv. Samtidig blir den historiske kontekst til brevene fyldigere ved at vi får bedre kjennskap til sammenhengen de er blitt til i enn det vi får utelukkende gjennom historiske merknader.

Oversettelsen til dansk er utmerket. Den svenske utgaven av boken har jeg ikke sett og kan derfor ikke kommentere den, men jeg har ingen grunn til å betvile at den er like solid gjennomført. Et særtrekk ved en danske oversettelsen av brevene fortjener likevel å kommenteres. Luther bruker om øvrighetspersoner ofte adjektivet «durchlauchtigst», som betyr «den som skinner fram blant andre». Ordet har visstnok hatt en plass i dansk, og den danske oversettelsen har derfor valgt å beholde det. Men ordet fins ikke i moderne danske ordbøker, og det kan vel diskuteres om det forsvarer sin plass i en oversettelse til nåtidsdansk. I den oversettelse av Luthers brev til kurfyrst Fredrik den vise som Inge Lønning tok med i Levende Luther (1967), oversetter han det med «velærverdige», og selv om det etymologisk ligger langt fra «durchlautig», virker nok det mer naturlig både på dansk og norsk.

Jeg har en saklig innvending mot biografi-delen. I sin omtale av Luthers fortaler til Det nye testamente (s. 67) går forfatterne nokså langt i å tillegge Luther en subjektiv rangordning av NTs skrifter. Men når det poeng at Luther her kommenterer en kanondebatt som var godt i gang allerede før han trådte fram på scenen, blir borte, blir framstillingen skjev og får etter min oppfatning ikke fram den andre siden av saken, nemlig Luthers bibelbundethet og den vekt han la på en nøyaktig syntaktisk og semantisk analyse.

Men la ikke det får svekke inntrykket av at vi her har et meget solid og lesverdig arbeid som bringer oss tettere inn på årets jubilant enn svært mye annet. Vi har lite av Luthers brev på norsk. Også på den måten representerer denne boken et tilskudd til Luther-litteraturen som fortjener en vid lesekrets.

VID vitenskapelige høgskole 11. august 2017

Knut Alfsvåg