Nattverd for udøpte?

I sommer har vi hatt en diskusjon om nattverd bare er for kristne. Utgangspunktet var masteroppgaven til Razwan Afsar som er muslim, men som ser Jesus om et nestekjærlighetsideal og av den grunn ønsker å delta i kirkens nattverdfeiring. At noen problematiserer dette oppfatter han som en begrensning av Jesu åpne invitasjon.

Knut Alfsvåg

Nå blir ingen avvist ved nattverdbordet i Den norske kirke. Det er ikke det rette tidspunkt hverken for teologiske avklaringer eller sjelesørgeriske samtaler. Men en slik avklaring bør selvsagt finne sted, om ikke på forhånd, så i hvert fall etterpå. Det må være klart på hvilket grunnlag kirken inviterer til nattverd, og presten som leder nattverdhandlingen, må kunne forvente at de som deltar, respekterer dette.

Fra NT av har nattverd blitt oppfattet som et måltid for fellesskapet av de døpte. Det er (minst) to viktige grunner til å fastholde dette prinsippet. Dåpen som grunnlag for nattverd-måltidet understreker at vi inviteres inn i Jesus-fellesskapet på grunnlag av det Jesus har gjort for oss, ikke på grunnlag av det vi tenker og føler om ham. Nattverdfellesskapet er også for dem som ikke er fylt av fromme og gode tanker om Jesus som nestekjærlighetens ideal. Nattverd-måltidet er ikke en belønning for troslivets atleter, men en manifestering av evangeliet om Guds ubetingede nåde til syndere. Det er dette som blir uklart om vi gir avkall på prinsippet om at nattverd er for de døpte.

Å fravike dette prinsippet vil også skape splittelse kirkene imellom. Vi har nådd langt i arbeidet for en felles forståelse av nattverden, ikke minst i samtalene mellom lutheranere og romersk-katolske. Gir vi slipp på det økumeniske og katolske prinsipp om at nattverden er for de døpte, vil det være et kraftig tilbakeslag for arbeidet for fellesskap mellom ulike kirkesamfunn.

Slik NT framstiller det, er nattverden en manifestering av den oppstandnes fysiske nærvær. Razwan Afsar må foreta en kraftig omtolkning av nattverdforståelsen for å kunne få den til å passe inn i sin muslimske tro, som forutsetter en langt mer åndeliggjort gudsforståelse. Dette er en gudsforståelse og en nattverdforståelse vi også kan finne blant en del protestanter. Den er imidlertid ikke bibelsk, og har ingen støtte i nattverdforståelsen slik den tradisjonelt er blitt fastholdt av den kristne kirke gjennom historien. Også dette er et argument for at vi ikke skal gi avkall på den tradisjonelle forståelse av det nære forholdet mellom dåp og nattverd.