Nattverdbrød og cøliaki

Enkelte mennesker er overfølsomme overfor gluten i mel. Intoleransen forekommer med ulikt nivå og kalles cøliaki. For mange kan det medføre reaksjoner å spise endog bare den lille oblaten som vanligvis brukes som nattverdbrød i gudstjenesten. For Bibel og Bekjennelse er oppfordret til å utrede og gi råd om hvorledes nattverden bør forvaltes overfor mennesker med cøliaki.

Om cøliaki
Først etter annen verdenskrig er man for alvor blitt klar over at gluten i mel medfører mavelidelser hos et betydelig antall mennesker. Fagfolk anslår i dag at 1 av 250-500 mennesker er rammet (Dr. Anders Rønnblom, SPT 2003, s 299). Norsk Cøliakiforening anslår at nærmere 20.000 nordmenn har cøliaki. Noen får cøliaki som små barn, andre i godt voksen alder. De som har cøliaki reagerer selv på små mengder gluten som om det er en gift. Jevnlig inntak av glutenholdig mat fører til at tarmene skades og evnen til næringsopptak reduseres betraktelig. Cøliakerne må derfor leve på glutenfri diett hele livet. Graden av følsomhet kan variere. Noen blir syke bare av en liten mengde gluten. Andre kjenner ingenting, mens tarmen reagerer og det oppstår skader. Et legeråd til slike pasienter er at de bør avholde seg fra gluten uansett om de kjenner symptomer eller ikke. (Anders Rønnblom, spesialist i magetarmkanalens medisinske sykdommer, Uppsala, SPT 2003, s 299). Dette betyr at cøliakere får problemer med å delta i nattverden om de skal spise det vanlige nattverdbrødet. Det samme gjelder hveteallergikere. 

I Den norske kirke og enkelte andre kirkesamfunn er det blitt vanlig at det innvies glutenfritt brød, som oftest glutenfrie oblater som bakes ved Diakonissehusets oblatbakeri. Det er blitt reist spørsmål om glutenfritt brød kan regnes som rette nattverdelementer eller ikke. Det som kan være et læremessig spørsmål, er om et slikt spesialprodukt er dekket av Kristi ord og løfte ved innstiftelsen.

Jesu valg av nattverdelementer
Et sentralt spørsmål er hvilken betydning Jesu valg av elementer ved innstiftelsen av nattverden har for valg av nattverdelementer i dag. Jesu innstiftelse av nattverden som hans legeme og blod i tilknytning til et påskemåltid, medfører at det ikke kan være vilkårlig hvilke nattverdelementer som benyttes. Usyret brød fortrinnsvis av hvete og druevin var faste elementer i jødenes påskemåltid. 

Problemstillingen om nattverdbrødet har enkelte likhetstrekk med spørsmålet om nattverdvinens beskaffenhet. Når det gjelder vinen, er det ført en debatt om dette gjennom en årrekke. FBBs standpunkt har vært at Kristi innstiftelse av nattverden med druevin ved den første nattverd står fast. Det medfører at det ikke er aktuelt å bruke f.eks. rabarbravin eller ripssaft. Til et rett nattverdmåltid hører vintreets frukt uten at druesorten er avgjørende.

Nattverdbrødets beskaffenhet

Når det gjelder Jesu innstiftelse av brødet som sitt legeme i nattverden, sier evangeliene at han tok et brød uten at det gis noen henvisning til kornslag eller fremstillingsmåte. Ettersom innstiftelsen presenteres i tilknytning til et påskemåltid, må det ha vært usyret brød, sannsynligvis bakt av hvete. Dette går tilbake på det som skjedde da Israels folk dro ut fra Egypt. De måtte spise brødet i hast, så hastig at det ikke rakk å gjære, og til minne om dette skulle det senere kun brukes usyret brød i påskemåltidet (Jfr. 2 Mos 12, 15-20.34.39 m. fl.). 

Ingen gammeltestamentlige tekster gir pålegg om at det bare er mel av et bestemt kornslag som skulle brukes. Hovedsaken var at brødet skulle bakes av usyret deig (hebr. hamets). Ofte dreiet det seg om deig av hvetemel, men det gis ikke forskrifter om at dette var det eneste kornslaget som skulle benyttes. Til daglig ble brød bakt av flere kornslag, særlig av bygg og hvete. Hvete var vanligvis et dyrere kornslag. Byggbrød ble derfor i særlig grad føde for de fattige. Da Jesus mettet en stor folkemengde kort før påske, var det fem byggbrød som ble stilt til disposisjon for ham (Joh 6,4.9). Både bygg og hvete ble på en spesiell måte betraktet som Guds gode gaver og ble benyttet som førstegrødeoffer (5. Mos 8, 7-10; 2. Mos 23, 19; 34, 26; 5. Mos 26, 2; Mishna Bikkurim 1, 3) Disse to kornslagene sammenfattes under betegnelsen korn i 5 Mos 11, 13-17. Bygghøsten i Israel falt sammen med avslutningen av påsken, mens hvetehøsten kom noe senere i tilknytning til pinsen. En kan ikke trekke sikre slutninger om det var bygg eller hvete som ble benyttet i det usyrede brødet på et slikt grunnlag.

Bruk av syret nattverdbrød
Etter hvert som kunnskapen om nattverdens forankring i den jødiske påskefeiringen er svekket, er det blitt ganske utbredt å bruke vanlig syret/gjæret brød i stedet for det usyrede. Dette gjelder bl.a. i enkelte menigheter i Den evangelisk lutherske frikirke. Også i Den norske kirke forekommer en slik bruk fra tid til annen.

Det usyrede brødet i Paulus sine formaninger

I Paulus sine formaninger i 1 Korinterbrev spiller det usyrede brødet en viktig rolle. Han omtaler det med tilknytning til de kristnes liv og gudstjenestefeiring. Velsignelsens beger som vi velsigner, gir oss del i Kristi blod, og brødet som vi bryter, gir oss del i Kristi legeme (1 Kor 10, 16). Ondskap og synd skal renses ut fra de kristnes liv. Men litt surdeig syrer hele deigen. Surdeigen brukes i apostelens argumentasjon som billede på ondskap og synd. ”Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød,” sier Paulus (1 Kor 5, 6-7). Og han fortsetter: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød.” (1 Kor 5, 8). ”Guds lam”, Kristus, representert i nattverden gjennom usyret brød, er for oss renhetens og sannhetens usyrede brød som vi inkorporeres i. Fordi menigheten har del i Kristi legeme gjennom det usyrede brødet, skal den også være som det usyrede brød, renset for ondskap og synd. Paulus sin argumentasjon taler sterkt for at det fortsatt skal benyttes usyret brød i nattverden, og at den spesielle symbolikken dermed holdes levende både gjennom substansen i elementet og forkynnelsen knyttet til det. 

Forståelsen av menigheten som et legeme forent i Kristus, kommer sterkt til uttrykk i nattverdteologien i 1. Korinterbrev. ”Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød (1 Kor 10, 17). Det ene brød sikter uten tvil til Kristus, han som er vårt påskelam som er slaktet (Jf. 1 Kor 5, 8). Det ”usyrete” som vil si at det er ”uten ondskap og synd”, er et helt vesentlig kjennetegn. Det er Jesus Kristus som er det ene brød, og som gjennom sitt ord gjør nattverdbrødet til sitt legeme. Av den grunn trenger det ikke bare ligge brød bakt av en eneste korntype på alteret. Men hensynet til kontinuitet, gjenkjennelighet av nattverdmåltidet og fellesskap på tvers av kirkesamfunn taler for stabilitet i valg av alterbrød. Det usyrede brød som kalles fattigdommens brød (5 Mos 16,3), tok Jesus, takket, brøt det og sa: ”Dette er mitt legeme som gis for dere! Gjør dette til minne om meg” (Luk 22, 19).

Glutenfritt nattverdbrød?
Hva så når alterbrødet som vanligvis brukes, ikke er egnet for mennesker med cøliaki?

Den Evangelisk lutherske frikirke har gitt veiledning til menighetene sine og sagt: ”Når det gjelder spørsmålet om glutenfritt brød som nattverdbrød og praktiseringen av dette vil vi uttale: Glutenfritt brød er legitimt å bruke som nattverdbrød, så fremt det er laget av hvetestivelse, og ikke av stivelse av mais, ris eller poteter. Den enkelte menighet må finne en egnet ordning for innvielse og utdeling av det glutenfrie brødet, slik at både enhetstanken ivaretas (innvielsen av glutenfritt brød sammen med det ordinære brødet som de øvrige nattverdgjestene får) og utdelingen blir lett gjennomførbar (glutenfritt brød på egen disk).”(Veiledning av 1992). 

I den romersk-katolske kirken er det en strengere praksis. Der har den romersk-katolske troskongregasjonen gitt adgang til å utdele alterbrød fremstilt av lavglutenmel til cøliakipasienter som fremlegger legeerklæring. Spesielle oblater uten gluten er ugyldig materie i feiringen av eukaristien. Lavgluten oblater ansees som gyldige, såfremt de inneholder tilstrekkelig gluten til at det er brød som konsumeres. Men fremstillingsmåten må ikke endre substansen i brødet. (Uttalelse av 22.juni 1994). 

Hovedingrediensen ved baking av glutenfritt brød ved Diakonissehusets oblatbakeri er hvetestivelse. Det er hvetemel hvor glutenholdige proteiner er fjernet, men spor kan finnes. Melet inneholder vesentlig stivelse, og er fattig på vitaminer og mineraler som derfor ofte tilsettes. Det er opplyst fra Diakonissehusets oblatbakeri at de glutenfrie nattverdoblatene er bakt med en blanding av potetmel og et glutenfritt spesialmel (Innhold: Hvetestivelse, sukker, fortykningsmiddel (E412, E464), bakepulver (E500, E575), mineraler (järn), vitaminer (tiamin, riboflavin, niacin, B6)). 

Felles for de tre gruppene som er nevnt, er at de alle forutsetter at nattverdbrødet skal ha tilknytning til mel fra hvete. Sterkest markeres det i uttalelsen fra den romersk-katolske troskongregasjonen. Den anser dessuten oblater uten gluten som ugyldig materie i feiringen av eukaristien. Også den Evangelisk-lutherske frikirke og Diakonissehusets oblatbakeri forutsetter at stivelsen skal være utarbeidet av hvete.

Vi vil fremholde at vi ikke ser grunn til å forstå Jesus slik at han pålegger mennesker som vil motta hans legeme i brødet, å motta dette på en måte som påfører dem helsemessige plager på grunn av glutenintoleranse. Dette betyr at det kan bakes et eget alterbrød av mel tilrettelagt for mennesker som lider av cøliaki. Sammen med det ordinære alterbrødet kan det innvies og utdeles til cøliakere som ønsker å motta det. På alteret blir korn fra vide åkrer samlet, i brødet, Kristus, blir vi ett. 

Vi ser positivt på at en instans med baking av glutenfritt usyret brød av høy kvalitet som spesialitet, tar ansvar for det. Ingrediensene i det glutenfrie nattverdbrødet fra Diakonissehusets oblatbakeri kan forbedres f. eks. ved at mel av et egnet kornslag benyttes i stedet for potetmel. Vi vil samtidig anbefale at lutherske kirkesamfunn fastholder at alterbrødet som innvies og utdeles, som normalordning skal være bakt av ugjæret hvetemel og ikke endret i sin substans gjennom tilvirkningsprosessen. 

Det er vesentlig at det ikke skjer en vilkårlig utglidning ved at det brukes nattverdelementer som kan reise tvil om at det skjer en rett nattverdforvaltning. Kirken skal fastholde en nattverdpraksis som er bibelsk og dermed også økumenisk forsvarlig, men som også tilrettelegger for en sann delaktighet for personer som lider av cøliaki. Et slikt spesialprodukt er så vidt vi kan se, på de angitte premisser dekket av Kristi ord og løfte ved innstiftelsen.

27.5.2005

For sentralstyret

Alf Danbolt og Olav Myklebust.

NB! Uttalelsen ble skrevet før det ble utarbeidet nye EU-regler om glutenfri mat. Etter at de ble innført kunne det glutenfrie melet som Oblatbakeriet ved Lovisenberg den gangen benyttet, ikke lenger kalles glutenfritt. Oblatbakeriet byttet derfor til et mel helt uten hvetestivelse.

Se for øvrig artikkel skrevet av Alf Danbolt: Glutenfritt nattverdbrød og Jesu innstiftelse