Naturvitenskap og kristen tro

Sverre Holm, Den innbilte konflikten: Om naturvitenskap og Gud. Oslo: Veritas forlag, 2021. 360 s.

Forfatteren av denne boken er professor i fysikk ved Universitet i Oslo. I denne boken har han satt seg som mål å vise at ideen om konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro er en innbilning. Historisk sett har det ikke vært noen slik konflikt, og det er ingen grunn til at det skulle være noen slik konflikt i dag heller.

Sverre Holm legger tanken om de to bøker til grunn for framstillingen: Gud har åpenbart seg både i naturen og Bibelen, og de to åpenbaringene står ikke i motsetning til hverandre. Som naturvitenskapsmann ser han mange trekk i skaperverket som peker mot en skaper. Han avviser tanken om den mørke middelalderen og viser at grunnlaget for moderne naturvitenskap ble lagt der. Viktige naturforskere som Kopernikus, Tycho Brahe, Kepler, Galileo og Newton så ingen motsetning mellom gudstro og de nye teoriene, og tanken om en permanent konflikt med kirken har lite for seg. Det gjelder også Galileo. Det er ingen grunn til å tolke den nå herskende vitenskapelige forståelse av universets alder og tilblivelse religionskritisk.

Holm tar så for seg noen vitenskapsfilosofiske problemstillinger, og viser hvordan naturlovbegrepet avviker fra Aristoteles’ tenkning om de fire forklaringer, men likevel peker i retning av en skaper. Han drøfter evolusjonslæren og mener at den har mye for seg, men avviser at den må tolkes materialistisk og reduksjonistisk. Han går også inn på utviklingen av mennesket og menneskets bevissthet og drøfter materialistiske, dualistiske og monistiske perspektiver på bevisstheten.

I det siste kapitlet tar Holm for seg myten om at det er en konflikt mellom religion og vitenskap, og avviser positivismens og scientismens forståelse av denne modellen. Dersom hverken vitenskapen eller bibeltolkningen går ut over det hver av dem kan si på en velbegrunnet måte, er det ingen grunn til å operere med en konflikt.

Det er mye positivt å si om Holms bok. Siden han selv er naturvitenskapelig forsker, er han en kyndig guide gjennom vitenskapen og vitenskapshistorien, selv om framstillingen kan bli litt springende og anekdotisk. Han er åpenbart ikke i samme grad på hjemmebane når det gjelder filologi og filosofi; her kan det bli både omtrentlig og misvisende. Man kan ikke slå opp i den norske Bibelen for å finne oversettelsen av den latinske, og Holms synspunkter på Platon og Kierkegaard er nok mer styrt av Francis Schaeffers uinformerte påståelighet enn av det disse tenkerne selv skrev. Det er fint med ambisjoner om tverrfaglighet, men det ligger jo farer på lur når en beveger seg ut av sitt eget revir.

Holm har likevel etter min oppfatning helt rett i sin grunnleggende tese: Det er ingen grunn til å operere med en grunnleggende konflikt mellom tro og vitenskap hverken i et historisk eller aktuelt perspektiv, og forsøkene på å begrunne en slik teori er både historisk uinformerte og filosofisk utilfredsstillende. Problemet er at han har skrevet en hel bok for å gjendrive en tese han med god grunn hevder det ikke er grunnlag for. Dermed blir prosjektet hans begrenset av denne problemstillingen på en måte som sperrer for andre og vel så interessante perspektiver, og det lider Holms framstilling under. Boken hans blir en rekke med kritiske synspunkter på en tese som uansett har svært lite for seg.

Holms gjennomgang av vitenskapshistorien vil påvise at alle naturvitenskapelige forskere med få unntak arbeidet innenfor en kristen virkelighetsforståelse til langt inn i det 19. århundre. Det er ikke galt, og ettersom det sikkert fins både forskere og lekfolk som fremdeles er styrt av myten om den store motsetningen, har det sikkert også noe for seg å gjenta det. Men i Holms framstilling blir dette perspektivet så dominerende at det sperrer for en forståelse av den dyptgående forskyvning i virkelighetsforståelsen som skjer når den platonsk-aristoteliske realisme erstattes av den nominalisme og mekanisme som informerer modernitetens sekularisme. Holm er klar over den mekanistiske virkelighetsforståelsens begrensninger. Det virker imidlertid som han har en høyst uklar forståelse av dens opphav og konsekvenser, og han hjelper hverken seg selv eller sine lesere til en klarere forståelse når det eneste han har å si om forskeres virkelighetsforståelse er at inntil nylig med få unntak representerer varianter av en kristen (eller teistisk) trosbekjennelse.

Fordi den tesen Holm setter seg som mål å forsvare, blir svært vid og upresis, blir også målgruppen tilsvarende uklar. Innledningsvis virker det som han skriver for lesere som tar Bibelens autoritet for gitt, og han diskuterer derfor aldri annet enn hvordan dens tekster skal forstås når de relateres til moderne naturvitenskap. Samtidig virker det som han er interessert i å gjennomføre et vitenskapsfilosofisk resonnement med adresse til en videre lesegruppe enn kristne som tar Bibelens autoritet for gitt. De to prosjektene er heller ikke avklart i forhold til hverandre i den forstand at han aldri stiller spørsmålet om hans moderat-mekanistiske virkelighetsforståelse er en adekvat ramme for forståelsen av Guds nærvær. Framstillingen etterlater derfor et sprikende og utilfredsstillende inntrykk. Som leser sitter jeg igjen med inntrykket av at med en klarere problemstilling og en strammere gjennomføring kunne dette ha blitt mye mer interessant uten dermed å ha blitt en bok for spesialistene.

Jeg kan prøve å konkretisere denne nokså generelle kritikken. Holm påpeker med rette at et mekanistisk informert kompleksitets-begrep ikke er det samme som teleologi i aristotelisk og thomistisk forstand, og gir en etter min oppfatning helt relevant kritikk av ID-bevegelsen for å overse denne forskjellen. Samtidig opererer han med en motsetning mellom en aristotelisk forstått iboende målrettethet og en platonsk forståelse av målrettethet som «påtrykt alle ting utenfra fra en guddom». Det er en svært misvisende framstilling av avvisningen av atomistisk mekanisme i gresk tenkning. Det er Sokrates som i Platons dialoger formulerer den innsikt at skal sannhetssøken være et meningsfylt prosjekt, må sannhet og mening være egenskaper ved virkeligheten forankret i noe som transcenderer all erfarbar virkelighet. Sannhet kan ikke etableres ved induksjon alene og fremdeles forbli sannhet, noe som også ble påvist i Humes kritikk av opplysningstidens erfaringsbaserte rasjonalisme. All kritikk av mekanistisk reduksjonisme (inkludert den vi får hos Aristoteles og Thomas) er variasjoner over dette temaet, og definitivt ikke noe som er «påtrykt utenfra».

Boken til Holm framstår på denne måte som uforløst og uferdig. Her er interessante observasjoner og nyttige påpekninger, men boken mangler etter min oppfatning et tydelig gjennomtenkt perspektiv som kunne ha gitt framstillingen tyngde og retning.

25. januar 2022

Knut Alfsvåg

Sverre Holm svarer Knut Alfsvåg