NELA: Til vern om den lutherske arven

FBB-nytt:

Nr. 3, Okt. 1998, 35. årgang

Odd Sverre Hove:

NELA: Til vern om den lutherske arven.

Nordiske bekjennelsesbevegelser med samarbeidstiltak.

Så er NELA, Nord-Europeisk Luther Akademi stiftet. Det skjedde i Församlingsfakultetens lokaler i Göteborg i månedsskiftet august-september.

- Målsettingen er å medvirke til en besinnelse på hva det betyr å være tro mot den lutherske arven i vår tids krise, fremholder kyrkoherde Fredrik Sidenvall i Frillesås i Sverige og kapellan Jan Bygstad i Norge, to av nøkkelpersonene bak det nye tiltaket.

- Kirkene våre er inne i en kamp som langt på vei har sin grunn i at den lutherske arven er forvitret. Derfor ønsker vi å gjenreise bevisstheten om det vi har fått i arv fra fedrene våre i troen. For det er bare ved å vende tilbake til røttene våre vi finner fornyelse.

- Vi håper at NELA kan bidra til en fordypelse i den lutherske reformatoriske arven, ja skape en større og sterkere bevissthet i de nord-europeiske folkekirkene om hvilke skatter det er vi har fått i denne arven, sa Jan Bygstad. -Det er en sentral målsetting for oss å bidra til å gjøre arven levende.

Vern og fornyelse

Formålsparagrafen til NELA slår fast at man vil "verne, fornye, skape forståelse for og spre kjennskap til den lutherske arven i de nord-europeiske lutherske kirkene". Dette arbeidet skal utføres "i troskap mot Den Hellige Skrift og i samsvar med vitnesbyrdet i de evangelisk-lutherske bekjennelsesskriftene (Konkordieboken)".

En egen paragraf forplikter NELA i tråd med skriftprinsippets ordlyd i fortalen til Konkordieformelen på både Det gamle og Det nye testamentes hellige skrifter. Profetenes og apostlenes ord karakteriseres som samtidig Guds eget ord, gitt dem av Den Hellige Ånd ved inspirasjonen. Det gjør de Hellige Skriftene annerledes enn all annen skrift, "siden den tre-éne Gud åpenbarer seg selv i og gjennom disse ordene". Det teologiske grunndokumentet forkaster i et eget punkt kvinnelig tjeneste som prest og biskop. I et annet punkt forkaster man homoseksuelt samliv og forsvarer ekteskapet som eneste samlivsform. I de økumeniske læresamtalene erklærer man en særlig vilje til å forsvare de punktene i den universelle kirkes tro som klarest er uttrykt i den lutherske læretradisjonen.

Formelt er NELA organisert som en stiftelse. I styret er kapellan Jan Bygstad formann, kyrkoherde Fredrik Sidenvall styremedlem og kapellan Halvar Sandell sekretær.

Stifterne poengterer betegnelsen "Nord-Europeisk" istedenfor "Nordisk" - fordi man også ønsker fellesskap og samarbeid med de lutherske kirkene i de baltiske landene. Også i Danmark fins det en luthersk orientert bekjennelsesbevegelse som initiativtakerne holder god kontakt med.

I Tyskland har det lenge fantes et Lutherakademi med byen Ratzeburg som fast årlig konferansested.

Luthersk besinnelse

Vi håper at konferanser i vår regi heretter kan finne sted hvert år og at de kan gå på omgang mellom de nordiske landene, sa Jan Bygstad ved åpningen av årets konferanse, da han ønsket 80-90 deltakere fra Latvia, Finland, Sverige, Danmark, Norge og USA velkommen.

Det var ikke minst foredrag om den lutherske rettferdiggjørelseslæren og den såkalte "Joint Declaration" som sto i fokus.

På foredragsholderlisten sto docent Rune Söderlund, teol. dr. Anssi Simojokki, førsteamanuensis dr. theol. Oddvar Johan Jensen, dr. theol. Asger Höjlund, kapellan Halvar Sandell, sognepræst Hans O. Okkels og dr. Daniel Preuss fra Fort Wayne, USA, (Missouri-Synoden(LCMS) foruten Fredrik Sidenvall og Jan Bygstad.

Lærere og studenter ved Församlingsfakultetet var godt representert under NELAs første konferanse. Det samme er representanter fra det danske Menighetsfakultetet i Aarhus og Dansk Bibelinstitutt i Köbenhavn. Flere unge latviske prester deltok også.

NELAs åpne dør mot de baltiske landene har ikke minst bakgrunn i den hardhendte behandlingen den lutherske erkebiskopen i Estland Janis Vanags har fått fra Det Lutherske Verdensforbund fordi han er motstander av kvinnelige prester.

Man ønsker ved etableringen av NELA også å være et bevisst luthersk apropos til at enkelte andre nordiske bekjennelsesbevegelser, blant annet SKG i Norge og Svenska Kyrkans Fria Synod, for noen år siden gikk inn i den såkalte Westminstersynoden og orienterte seg i anglokatolsk og gammelkatolsk retning.

Oppgjør med Luther-forfalskninger

Et flengende oppgjør med synet på Luther innenfor den svenske "Lunda-teologien" var innholdet i Rune Söderlunds foredrag. Den forfalsker Luthers teologi, fremholdt han, og gjennomgikk med stor pedagogisk klarhet hvordan denne svenske teologiske skoleretningen, kom til å ta utgangspunkt i metodiske ansatser hos teologen Einar Billing - for deretter å utvikle teorier om Luthers forsoningslære, Luthers lære om frelsesvisshet og Luthers nattverdlære som ikke svarer til det Luther faktisk sto for. Det er de svenske teologene Anders Nygren, Gustav Aulén og Ragnar Bring som særlig er kjent som opphavsmenn til Lundateologien.

Metodisk hevdet disse teologene at man måtte arbeide med grunnmotiv-forskning. Anders Nygren ble nærmest verdensberømt for en avhandling om den kristne kjærlighetstanken, hvor han skiller mellom begrepene "eros" og "agape" og særlig fremholder agape-tanken som et teologisk grunnmotiv. I forsoningslæren mente de Luther sto for et såkalt "klassisk forsoningsmotiv" - og avviste alt Luther sa om rettferdiggjørelsen som en juridisk domshandling fra Guds side.

Denne tanken regnet man ikke som genuint uttrykk for Luthers grunnmotiv, trass i at det fins store mengder tekster hos Luther som fremholder akkurat dette. I kontrast mot mangt et sterkt Luther-ord om de kristnes rett til å få frelsesvisshet, forsvarte Lundateologene et rent uvisshets-prinsipp. Og i nattverdteologien kunne man ikke godta at Luther begrunnet Kristi reale nærvær ut fra innstiftelsesordenes ordlyd. I stedet opererte man med teologiske slutningsrekker, noe Luther tradisjonelt brukte å avvise.

Söderlund gjennomgikk disse spørsmålene i adskillig detalj og konkluderte blant annet med at han ikke synes det er rart at nyere svenske Luther-forskere har forkastet både metoden og resultatene til de svenske Lundateologene. I Norge har biskop Per Lønnings teologi av og til vært sammenlignet med Lundateologien, men det er en omstridt sammenligning.

Fortegning av Luther

Den finske misjonspresten og Luther-forskeren, teol. dr. Anssi Simojoki, som til daglig er misjonsprest i Kenya, holdt foredrag om rettferdiggjørelseslæren i moderne Luther-forskning.

De forskjellige moderne teologiske retningene har ikke bare lett for å fortegne Bibelens budskap, men også bildet av Martin Luthers teologi, sa han.

- Genuin bibelsk og luthersk rettferdiggjørelseslære går ut på at mennesket rettferdiggjøres ved en dom som den treenige Gud feller. Rettferdiggjørelsen er en rettslig prosess.

Rettferdiggjørelseslæren uttrykkes med juridisk språkbruk i Bibelen. Bakgrunnen for rettferdiggjørelseslæren er Det gamle testamentets budskap der Gud utfordrer frafalne mennesker til et rettsoppgjør: "Kom menneske, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren.".

- Slik lærer Bibelen om rettferdiggjørelsen. Og slik lærte også reformasjonen og Martin Luther. Men i nyere teologi ser man igjen og igjen at man tegner bildet av Luthers teologi etter de teologiske overbevisningene man selv forsvarer, snarere enn etter kildene.

Luther-bilder av mange slag

Blant annet viste dr. Simojoki hvordan den liberale skoleteologien tidlig i vårt århundre tegnet bildet av Luthers rettferdiggjørelseslære som en slags almen forsonings- og adopsjonstanke og Kristi død som en fullkommen lydighetshandling, mens man ikke ville vite av den klassiske kristne tonatur-læren og læren om rettferdiggjørelsen som en himmelsk rettavgjørelse.

Andre strømninger i nyere teologi har tegnet bildet av Luthers rettferdiggjørelseslære med andre favoritt-bilder: den barthianske teologien hadde sitt favorittbilde, sekulærteologien har hatt sitt, eksistensialteologien har hatt sitt, "Helsingfors-skolen" har hatt sitt og vår tids postmodernisme synes å ha sitt.

De moderne økumeniske dialog-dokumentene, Leuenberg-konkordien, Porvoo-erklæringen og "Joint Declaration" har også sider som er av betydning for rettferdiggjørelseslæren. Men pavens og Vatikanets nylige svar til det sistnevnte dokumentet viser at de økumeniske samtalepartnerne må ha vært overoptimistiske, fremhevet Anssi Simojoki.

Et gammelt lærekompromiss

Ved læresamtalene i Regensburg på 1540-tallet ble det utformet et læremessig kompromiss-dokument mellom Wittenberg og Rom om rettferdiggjørelsen. I mangt og mye kan det minne om "Joint Declaration" fra vår tid, fremholdt FBBs nestformann, førsteamanuensis dr. theol. Oddvar Johan Jensen.

Det var Mélanchthon og Bucer som førte samtalene i Regensburg på lutheranernes vegne, mens det var Eck og Contarini som deltok på vegne av Rom. Forhandlerne ble ferdig med avsnittet om rettferdiggjørelseslæren den 2. mai 1541, og hele samtaleprosjektet falt i fisk halvannen måned senere.

Det som preger kompromissteksten om rettferdiggjørelseslæren, er ifølge Jensen at man i og for seg fikk til mange fine formuleringer. Lutheranerne kunne lese og oppfatte dem som god lutherdom, mens katolikkene kunne lese dem som forenlige med Roms syn på saken. Men det man da samtidig gjorde, var å se bort fra de punktene der retningene sto mot hverandre i syn og hadde markeringspunkter av innbyrdes klart forskjellig innhold og natur.

- Dette minner sterkt om det bildet vi møter i "Joint Declaration" som moderne økumener fra luthersk og katolsk side har ført samtaler om de siste årene, sa Jensen, som minnet om at både Luther i Wittenberg og ledelsen i Rom hele tiden så at kompromissteksten fra Regensburg i virkeligheten manøvrerte seg utenom de omstridte punktene i forståelsen av rettferdiggjørelseslæren.

Rettferdiggjørelsen og menneskesynet

Luther-forskerne Asger Höjlund fra Danmark, Rune Söderlund fra Sverige og Oddvar Johan Jensen fra Norge var ellers innbyrdes uenige om enkelte sider ved Luthers teologi.

Asger Höjlund tegnet et bilde av begrepet "gave" (donum) i Luthers språkbruk om rettferdiggjørelsen som kan inkludere både det som senere luthersk tradisjon har kalt rettferdiggjørelse og det man senere har kalt fornyelse eller helliggjørelse. På dette punktet ble Höjlund sterkt imøtegått av både Söderlund og Jensen.

På den andre siden tegnet Söderlund et bilde av ansatser i Luthers teologi for en mer positiv vurdering av et antall enkeltpunkter i "Joint Declaration" - enn Oddvar Jensen var villig til å være med på.

Kapellan Halvard Sandell fra Finland holdt et engasjert foredrag om Luthers betoning av læren om det onde begjæret - og mangelen på interesse for dette spørsmålet i "Joint Declaration", enda det er av sentral betydning for rettferdiggjørelseslæren.

Odd Sverre Hove.

Galtenesvegen 114,

5110 Frekhaug.

Tel: 56 17 09 88

e-mail: odd.sverre.hove@dagen.no