Nøkkelmakt - med saligheten for øye.

I vinter slo Dagsrevyen opp at en prest hadde lukket en kommunelege ute fra nattverdbordet. På grunn av hennes ytringer om abort. Et slikt kjapt oppslag etterlater flere spørsmål enn det reiser, og følsomme sjelesørgeriske situasjoner blir lett karikaturer.

Å utelukke noen fra nattverdbordet, er en tydelig markering av at en person er på villspor. Før presten bruker "nøklene" så drastisk, må han forsikre seg om at han har forstått saken rett og at han har sagt tydelig fra. Det bør være flere samtaler på forhånd, og så bør presten gi skriftlig beskjed om at "hvis du går fram til nattverdbordet, må jeg gå forbi deg". Med en slik framgangsmåte, vil de som får slik advarsel neppe gå fram til nattverdbordet, og nøklemakten vil ikke bli synlig i menigheten. Det er ikke ønskelig heller. Bakgrunnen for bruken av nøklemakten finner vi i Matt 18,15-20 og i Den augsburgske bekjennelse, artikkel 25.

Mange av reaksjonene som er kommet etter Dagsrevy-oppslaget, skyldes nok både at nøkkelmakts-ordningen er lite synlig, og at den har ligget brakk i vår kirke i lang tid.

Når nøkkelmakten brukes, må en regne med at mange reagerer med kritikk. Men presten står under en høyere forpliktelse enn folkemeningen. Det dreier seg om å vekke samvittigheten, og om å berge mennesker for saligheten. Vi vil utfordre prester og kirkeledere til å fortelle menighetene om nøkkelmakt-ordningen. Men den trenger ikke bli synlig, dersom ikke vedkommende selv gjør den synlig ved å gå fram til nattverdbordet på tross av advarselen.