Noen ord om orden og uorden i kirken.

Biskopen i Nord-Hålogaland har nylig vært på visitas i Mehavn. Soknepresten i Mehavn, Arne Thorsen, er blant de prester som har brutt med biskopen på grunn av hans syn på homofilt samliv. Biskopen har i den anledning, forut for visitasen gitt uttrykk for at det vil være tjenesteforsømmelse av soknepresten ikke å stille opp sammen med biskopen i de forordnede gudstjenester og arrangementer under visitasen.

Til dette ønsker vi å si:

1. I denne sak er det ikke soknepresten, men biskopen som har foretatt et brudd. Biskopen har på dette område brutt med den kristne kirkes tro og Bibelens autoritet ved å innføre en ny lære i kirken. Derfor er det biskopen som har brutt med kirken. Av denne grunn er biskopen ikke lenger å regne som rett biskop i den kristne kirke, og ingen kristne bør høre ham eller anse ham som veileder i troens saker.
2. Å bryte med Bibelen og vår kristne tro, fører til at den hellige samhørighet i kirken lider skade. For virkelig enhet er det bare på sannhetens grunn. Det er derfor en naturlig konsekvens av læren om enheten i den kristne kirke (Confessio Augustana 7: "Til kirkens enhet er det tilstrekkelig å være enige om evangeliets lære og forvaltningen av sakramentene"), at soknepresten ikke kan opptre sammen med biskopen som om han var rett biskop, og ha gudstjenestefellesskap med ham. Soknepresten har derfor full dekning i Bibelen og vår kirkes bekjennelse for sin handlemåte, og fortjener støtte fra alle kristne for sin troskap mot sitt ordinasjonsløfte, og forbønn i en vanskelig tid.
3. Når biskopen i denne saken kaller sokneprest Thorsens handlemåte "tjenesteforsømmelse", bruker han i virkeligheten kirkens ordninger og kirkeretten som middel for å hindre lydigheten mot Guds ord. Ingen rett prest går med glede til det skritt sokneprest Thorsen har gjort, for ved ordinasjonen har han også lovet lydighet mot vår kirkes orden. Men der Guds ord og kirkens ordninger slik settes i konflikt med hverandre, står lydighet mot Guds ord først. For "vi skal lyde Gud mer enn mennesker", (Apgj 5,29).

På denne bakgrunn må vi si: Det er ikke de prester som bryter med vranglærende biskoper som skaper uorden i kirken, men de som i strid med Guds ord innfører nye lærer som leder sjelene vill og skaper forvirring i Kristi kirke.