Nordeuropeisk Lutherakademi kaller kirkene tilbake tilSkrift og bekjennelse:

- Lutherdommen er blitt en utrydningstruet art, sier formannen i Nordeuropeisk Lutherakademi, den norske presten Jan Bygstad, idet han ønsker velkommen til den andre årskonferansen i NELA-regi. - Å kjempe for troens sannhet er derfor for en lutheraner å kjempe for livet.

Helsingfors (Dagen): En svensk luthersk prestekollega av Jan Bygstad, kyrkoherde Fredrik Sidenvall ordlegger seg like spissformulert når han vurderer kirkesituasjonen i de lutherske folkekirkene i de nordiske landene:

- I Sverige har vi et ordtak som handler om å få mer kjøtt på benet. Men hvis situasjonen er den at kjøttet bare vokser og vokser, kommer vi til et punkt da det i stedet trengs mer ben i kjøttet.

Det Sidenvall sikter til med denne lille lignelsen, er at det skjer en voldsom utvanningen i både forkynnelse og fromhetsliv innen nordeuropeisk lutherdom. Kirkenes øverste ledere tilpasser seg avkristningskreftene, mens kirkens fotfolk skifter ut fromhetsliv basert på Herrens nådemidler med fromhet basert på - til dels merkelige og rare - menneskepåfunn.

- Det fins dessverre ikke ende på alle de menneskepåfunnene man nå kan støte på i kirkene våre, sukker NELA-formann Jan Bygstad. - Menneskene søker åndelig fornyelse i alle mulige retninger, men bare ikke i den retningen hvor virkelig fornyelse fins: i de gamle kildene, i Guds eget ord, i Bibelen.

Den finske presten som er sekretær Nordeuropeisk Lutherakademi, pastor Hallvar Sandell, lanserer lutherdommens alternativ ut fra skriftord i Jesaja 55 og 1 Tim 3: - Guds ord vender ikke tomt tilbake, men har i seg en kraft som er mektig til å skape alt det vi mennesker trenger til frelse og salighet. Derfor har vi ingen grunn til å søke næring for tro og liv i andre kilder enn Guds ord.

Nådemiddel-basert fromhet

Det er prester og lekfolk fra de bevisst lutherske bekjennelsesbevegelsene i de nordiske kirkene som er gått sammen om å danne Nordeuropeisk Lutherakademi, NELA. Selve stiftelsesmøtet fant sted i Gøteborg i august i fjor, mens årets firedagskonferanse i NELA-regi ble holdt på Evangeliska Folkhögsskolan i Helsingfors, Finland. I august neste år skal NELA holde det tredje symposiet sitt - i Oslo.

Det var lutherdommens lære om Ånden og Ordet som var hovedemnet for NELA-symposiet i Helsingfors. Et av hovedforedragene ble holdt av den finske prosten Helge Hildén. Han minnet om hvordan Sønnen igjen og igjen fremholdt at det var Faderen som hadde gitt ham alt det han hadde å forkynne. På samme måten er også Guds ånd utgått fra Faderen og satt til å vitne om Sønnen.

I forlengelsen av dette tegnet prost Hildén bildet av en overleveringsprosess der den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Ånden, overgir budskapet til Herrens profeter og apostler - som igjen gir det videre i de hellige Skriftene, i både Det gamle og Det nye testamentet. I sann kristen forkynnelse må det så være det samme budskapet som lyder. Og ut av slik bibeltro forkynnelse er det så det genuint ekte troslivet og den sanne fromhetsforståelsen blant kristne mennesker skal vokse frem.

- Gud handler med oss mennesker bare gjennom Ordet og sakramentene, fremholdt prost Hildén og siterte flittig fra Luthers prekener mot en såkalt svermerisk bevegelse på reformasjonstiden. - Alt i kirken som ikke er av Ord og sakrament, er av djevelen, spissformulerte Luther og Hildén. - Hver trosytring som ikke flyter frem av Skriften, er svermeri.

Guds røst som ildtunger

NELA-konferansens norske foredragsholder var pastor Jan Bygstad. Han holdt bibeltime om Den Hellige Ånd i Det gamle testamentet og minnet blant annet om hva jødisk rabbinisme tradisjonelt brukte å si om et vanskelig hebraisk bibelvers i 2 Mos 19. I det kapittelet står det at Israels folk var samlet ved Sinaifjellet for å motta Guds ti bud, mens fjellet selv skalv under Herrens mektige nærvær. På hebraisk står det så, pussig nok, at folket "så" røstene. Men hvordan kan noen "se" Guds røster? Tradisjonell rabbinsk jødedom har til alle tider svart at Israels folk kunne se Guds røster fordi de kom til dem i form av ildtunger. Og ildtunger kan man jo se.

I jødedommen er dette et velkjent tankebilde fra jødisk pinsefeiring. Jødisk pinse feires nettopp til minne om mottagelsen av Guds lov på Sinai. For både Jesus og disiplene hørte dette derfor med til barnelærdommen. Kristne som i vår tid feirer pinse, aner derimot vanligvis ikke noe om denne nære gammeltestamentlige sammenhengen mellom Guds Ånd og Guds ord (= Guds røst).

Lutherdommens "andre Martin"

To av NELA-foredragene i Helsingfors hentet frem arvegods fra reformasjonsarven som tradisjonelt er lite kjent blant lutheranere. Den finske pastoren Hannu Lehtonen resymerte nyere amerikansk forskning om hvordan de orthodokse lutherske teologene på 1600-tallet lærte om Bibelens inspirasjon, forskning som viser at lærebøkenes tradisjonelle påstander om disse teologene er både misvisende og sjablonmessig.

Enda mer spenst var det i det foredraget den svenske doktorgradsforskeren Torbjørn Johansson holdt. Han fortalte de danske, svenske, finske, norske, amerikanske og tyske NELA-deltakerne om lutherdommens "andre Martin", Martin Chemnitz, mannen som reddet lutherdommen fra å gå i oppløsning like etter Luthers død. Lutherdommen var da splittet i veldige stridigheter mellom strenge disipler av Luther og mer tilpasningsvillige "filippister" (av Phillip Melanchthons type). På samme tid stiftet Romerkirken jesuitterordenen, arrangerte konsilet i Trent og gjennomførte en omfattende motreformasjon. Martin Chemnitz maktet å samle lutherdommen mot dette presset slik at over 8.000 ledere skrev under på Konkordieboken i 1580. Samtidig gav han både Rom og Geneve omfattende og lærde teologiske svar på utfordringer som kom fra henholdsvis reformert calvinisme og romersk katolisisme.

Torbjørn Johanssons foredrag kan antydningsvis kanskje sammenfattes slik: - Vil man vite hva lutherdommen lærte om skriftprinsippet etter at Romerkirken (etter Luthers død) hadde bestemt seg for å forkaste skriftprinsippet, må man lese hva Martin Chemnitz skriver om Bibelens eksklusive autoritet i det store motskriftet mot konsilet i Trent.

Både fra USA og Tyskland hadde NELA-kongressen i Helsinki fremstående lutherske gjester. Den tyske gjesten var pastor Jürgen Diestelmann fra samme by som Martin Chemnitz, Braunschweig. Fra USA møtte blant andre både Daniel Preus, som leder et Lutherakademi i USA, og professor Dean Wenthe, som leder Concordia-fakultetet i Fort Wayne. Professor Wenthe er selv gammeltestamentlig forsker og gav forsamlingen helbibelske synspunkter på forståelsen av Det gamle testamentet, mens Daniel Preus gav uttrykk for engasjerte synspunkter på utviklingen innen amerikansk lutherdom.

Bekjennelsen over kirkeretten

Den danske lutherske bekjennelsesbevegelsens hederskronte utsending til symposiet i Finland, sokneprest Hans Olav Okkels, siterte biskop Børre Knudsen med tilslutning og kalte all lutherdom i Norden til å vende tilbake til Skrift og bekjennelse.

- Det må først og fremst skje ved bønn og bot, sa Okkels. - Videre må det skje ved at vi i både forkynnelse og undervisning alltid har Bibelens inspirasjon som ståsted og ankerfeste. Skriftens enhet og klarhet må fastholdes. Hele Skriften må tolkes i lys av Kristusvitnesbyrdet. Også bekjennelsen må fastholdes og fortolkes i lys av Skriften og Skriftens Kristus.

Dessuten poengterte Okkels at bekjennelsen alltid må stå over kirkeretten. - Hvis ikke, blir det, som biskop Børre Knudsen med rette har påpekt, et utålelig motsetningsforhold mellom det å være statstjenestemann og det å være prest i kirken.

Okkels advarte lutherdommen i Norden mot å tilpasse seg i både kvinneprestspørsmålet og homofilispørsmålet, samtidig som det er viktig at man i alt det som disse stridsspørsmålene fører med seg, ikke overser andre former for vranglære i kirken.