Noter til "Kampen for kirkens tro"

NOTER

2. Se Sverre Steen: "De frivillige sammenslutninger og det norske demokrati", i Hist. Tidsskr. B. 34, 1948, s. 581ff.

3. Se Theol. Tidsskrift for den norske Kirke, 1846, s. 582ff; 603ff.

4. Oscar Moe (1846-1918) holdt stadig foredrag ved prostilagets møter, men i 1880 flyttet han fra Modum til Kampen, et av de nyopprettede sognekall i Kristiania. Professor Olaf Moe var sønn av Oscar Moe, og han hevdet å ha lært mer teologi av sin far enn av noen annen.

5. Gustav Jensen hadde vært tredjeprest (kallskapellan) i Trefoldighetskirken fra 188, men ble res. kap. Samme sted i 1894, og Michelet overtok hans stilling.

6. Mellom brødre nr. 2/1897, s. 67.

8. Se Presteforeningens "Forhandlinger" fra 2. Generalforsamling i 1904, Thr. 1905, s. 171-174. Frølichs statutter har 17 paragrafer, men Presteforeningens hadde 8.

9. Frølichs foredrag ble ikke publisert. Allerede i 1904 ble Frølich (f. 1848) permittert med vartpenger. Han "ofret seg for nasjonaløkonomiske studier", som han skriver i "Norges geistlighed i 1914", og oppgir forøvrig at han "grunnla den norske kirkes presteforening i 1900".

10. Forhandlinger 1904, s. 26.

11. Den unge kandidat som stod i sentrum av denne strid, var forøvrig Peter Marstrander, senere universitetsstipendiat og rektor ved Det praktisk-teologiske seminar.

12. Norsk Kirkeblad 1913, s. 234.

13. Johannes Hygen, senere domprost i Oslo, var Olaf Moes nærmeste venn gjennom hele livet. De fulgte hverandre i alt, fra skolegang til studier. Men i disse årene valgt de hver sin fløy i kirkestriden. Olaf Moe var gudfar for Johan B. Hygen, som ble født i 1911.

14. (Johan) Edvard Sverdrup (1861-1923) var den yngste av Balestrands-presten H. U. Sverdrups fem teolog-sønner. Edv. Sverdrup, som var lærer på Menighetsfakultetet fra 1908 og formann i Indremisjonen etter Odland, ble første formann i B.P.B. Daniel Andreas Frøvig (1870-1954), hadde vært universitesstipendiat og notarius ved Det teologiske fakultet. I 1913 var han prest i Stavern, og han ble ansatt som lærer ved Menighetsfakultetet i 1918.

15. For Kirke og Kultur 1898, s. 512.

16. Likevel visste Lyder Brun at betegnelsen "positiv" allerede var en innarbeidet term i Tyskland. "Positiv" teologi betegner den teologi som holder seg til det som er "positivt gitt", altså ikke en negasjonsteologi. Betegnelsen ble brukt i Tyskland fra 1890-tallet og ble adoptert av de Skrift- og bekjennelsestro teologer i Norge.

17. Disse statuttene, i likhet med kildene til flere av de opplysningene jeg her har benyttet, finnes blant Olaf Moes etterlatte papirer i Menighetsfakultetets arkiv.

18. Disse foredragene ble senere utgitt "paa foranstaltning av Bekjendelsestro Presters Broderkreds" (Lutherstiftelsens forlag, 1920) under tittelen "Positiv teologi eller liberal?".

19. I tråd med utviklingen ved Menighetsfakultetet, fikk "Mellom Brødre" senere navnet "Mellom Søsken".

20. Jacob Christian Petersen (f. 1870) var sogneprest i St. Petri fra 1919, og ble biskop i det nyopprettede Stavanger bispedømme i 1925. Han ble etterfulgt av Gabriel Skagestad i 1940.

21. Peter Hognestad (1866-1931) var lærer ved Menighetsfakultetet fra 1908-1916, deretter biskop i Bjørgvin.

22. Styret for seminaret besto av de fem professorer ved Det teologiske fakultet, samt biskopene Tandberg og Støylen.

23. Se Bernt T. Oftestad: Michael Hertzberg og "Pro Ecclesia" (NTT 1970, s. 193-216).

24. Sigurd Normann (1879-1939), var fra Hamarøy, Nordland. Pers. Kap. Hos Chr. Bruun, senere sogneprest i Grønland menighet. Han ble dr. theol. I 1935 på avhandlingen "Viljefrihet og forutbestemmelse i den lutherske reformasjon" (utg. 1933). Normann var styremedlem i Broderkredsen fra starten i 1919 til 1936. I 1937 ble Normann biskop i Hålogaland, men var allerede da merket av sykdom.

25. Reidar Hauge (f. 1903) tok embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1926, og var lærer ved Misjonsskolen i Stavanger fra 1930. Han var sterkt preget av barthianismen, og skrev sin doktoravhandling om "Inkarnasjon og oppstandelse". Hauge ble professor i systematisk teologi ved Det teologiske fakultet i 1953.

26. Olav Valen-Sendstad: Karl Barths panteistiske teologi, Bergen 1935.

27. Frøvig avsluttet sitt innlegg med å si at Olav Valen-Sendstads oppfatning av Broderkretsens møte i 1933 var ".. et bevis på at en sterkt utviklet konstruktiv evne i forbindelse med megen nidkjærhet ofte kan føre endog en forstandig og skarpsindig mann vill" (LK 1935, s. 378).

28. Carl Fr. Wisløff hadde støttet Valen-Sendstad i et innlegg i Mellom Brødre i 1935. Wisløff meldte seg inn igjen i FBB i 1978.

29. Skagestad var forøvrig redaktør av Luthersk Kirketidende fra 1919 til 1933. D. A. Frøvig var redaktør fra 1919-1938.

30. Foredraget ble publisert i Luthersk Kirketidende 1939, s. 583. De fleste foredrag som ble holdt i Broderkretsen ble publisert enten i Luthersk Kirketidende eller i Tidsskrift for Teologi og Kirke.

31. Se note 6.

32. Allerede i 1938 hadde Olaf Moe gitt en kritisk anmeldelse av Leiv Aalens "Testimonium Spiritus Sancti som teologisk prinsipp" (TTK 1938, s. 250). Moe skriver at han, med tanke på de liberales subjektivisme, hilser reaksjonen Aalens bok bærer bud om, velkommen, selv om den svinger over i den motsatte ytterlighet.

33. Se LK 1947, s. 40. Komiteen førte forøvrig egen protokoll.