Ny bok av Knut Alfsvåg

Hvis ikke verdens opphav er en del av verden, hvilke implikasjoner har det for vår forståelse av oss selv, verden og dens opphav? I oldtiden var både hedenske og kristne forfattere enige om at betydningen av dette spørsmålet bare kunne fastholdes om en akseptere den uoverstigelige forskjellen mellom verden og Gud. Man lot ikke engang kristologien – det mest ambisiøse forsøket på å utvikle en modell for kommunikasjon mellom det guddommelige og det menneskelige – undergrave prinsippet om det guddommeliges absolutte forskjell. Dette forandret seg med den moderne vektleggingen av entydighet og målbarhet, som innebærer at menneskets blir virkelighetsforståelsens sentrum. Vurdert ut fra tanken om den absolutte forskjell, virker dette som et vilkårlig tap av perspektiv. Ved å fokusere på fire forfattere – Cusanus, Luther, Hamann og Kierkegaard – som har vist hvordan den kristne og paradoksale forståelsen av Kristus som evig Gud og sant menneske dekonstruerer den moderne vektleggingen av det utvetydige og definerbare, gjør denne undersøkelsen et forsøk på å gjenvinne det som har gått tapt. Klassisk kristologi, slik den blir tolket av disse forfatterne, synes slik å være et uunnværlig redskap for å kunne ta imot og verdsette verden som gave på en måte som ikke er begrenset av antroposentriske fordommer.

Knut Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved VID vitenskapelig høgskole i Stavanger, Norge. Hans forskning har fokus på forståelsen av Gud og teologisk metode, og på forholdet mellom disse. Han er forfatter av boken What No Mind Has Conceived: On the Significance of Christological Apophaticism (2010).

Intervju med Knut Alfsvåg

1) Tittelen på denne boken er Christology as Critique. Hva er det du kritiserer, og hvorfor er det læren om Kristus som er grunnlaget for kritikken?

Det som kritiseres, er modernitetens syn på verden, som legger til grunn at den menneskelige fornuften er det opplagte og tilstrekkelige utgangspunkt. Denne boken hevder at dette utgangspunktet hverken er opplagt eller tilstrekkelig. Skapelsesteologien legger til grunn det faktum at verdens opprinnelse er hinsides det mennesket kan forstå. Rasjonelt sett er dette et mer tilfredsstillende utgangspunkt. Tonatur-kristologien er det mest ambisiøse forsøket på å utforske hvordan Skaperen manifesterer seg i menneskenes historie uten at det enestående ved Skaperen blir undergravd av antroposentriske begreper.

2) Hvordan gjøres dette? Hva er forskningsmetoden?

Jeg har valgt å fokusere på fire personer som etter mitt syn alle arbeider i samsvar med dette perspektivet. De prøver alle å vise hvordan forståelsen av Kristus som foreningen av det guddommelige og menneskelige er et bedre utgangspunkt enn det antroposentriske for å orientere seg i verden. Disse fire er Nicholas Cusanus, Martin Luther, Johann Georg Hamann og Søren Kierkegaard.

3) Hvorfor drøfte slike som Cusanus og Luther, tenkere som levde før opplysningstiden, i denne sammenhengen?

Her bygger jeg på forskning der det hevdes at både Cusanus og Luther var avvisende til den senmiddelalderlige skolastikkens forsøk på å konstruere et antroposentrisk fundament for kunnskap. De er også kritiske til dette av delvis overlappende årsaker. Jeg har skrevet om Cusanus og Luther før, og jeg har funnet det naturlig å ta dem med her. Men hoveddelen av boken handler om Hamann og Kierkegaard.

4) Hvorfor Hamann og Kierkegaard?

Fordi de begge er eksplisitte med hensyn til kristologien som orienteringspunkt (jf. Kierkegaards Filosofiske Smuler). De forklarer også begge uttrykkelig hvordan de på dette grunnlag avviser det de betraktet som en inkonsekvent, menneskeorientert rasjonalitet. Hamann går nærmere inn på blant andre Herder, Moses Mendelssohn og Kant, og det er vel kjent hvordan Kierkegaard tok for seg Hegels tenkning på en kritisk måte.

5) Hva anser du for å være det viktigste bidraget denne boken gir?

Jeg mener det kan være interessante ting å lære ved å se på de fire sammen. Hamanns arbeid var viktig for Kierkegaard, og selv om Kierkegaard ikke kjente Luther særlig godt, finner man en interessant linje i luthersk tenkning fra Luther til Kierkegaard. Den er forfriskende uavhengig av Luther-forståelsen i ortodoksien og pietismen. Etter mitt syn er det også mye av dagens Luther-forskning som ikke når opp til Hamanns nivå når det gjelder å få tak i det essensielle ved Luthers tenkning. Når Cusanus, en representativ romersk-katolsk tenker fra førreformatorisk tid tas med, vil det forhåpentlig øke undersøkelsens økumeniske betydning. Det er på sin plass når temaet dreier seg om betydningen av klassisk kristologi.

6) Er denne boken først og fremst en systematisk-teologisk undersøkelse av skapelsesteologi og kristologi, eller er den først og fremst et studium av de fire hovedpersonenes tekning?

Den er begge deler. Jeg ønsker å bidra til forskningen om både Cusanus, Luther, Hamann og Kierkegaard. Det var imidlertid også viktige fellestrekk mellom dem, selv om de ikke var oppmerksomme på hverandre – Luthers kjennskap til Cusanus var overflatisk, og Hamann og Kierkegaard kjente ikke Cusanus i det hele tatt. Å fokusere på disse fellestrekkene ser jeg som et bidrag til både studiet disse tenkernes arbeid og til den løpende systematisk-teologiske debatt.

Utdrag

Et utdrag fra Christology as Critique: On the Relation between Christ, Creation, and Epistemology

Det har etter opplysningstiden vært en konstant utfordring for kristen teologi å forbli trofast mot sin grunnleggende overbevisning og samtidig forholde seg til samtidens tenkning på en meningsfylt måte. Vi har sett mange skoler og tenkere komme og gå. De har stort sett prioritert én av oppgavene på bekostning av den andre. Denne undersøkelsen har hatt som oppgave å finne ut om forsøkene på å utfordre moderniteten gjennom en konsekvent og radikal anvendelse av oldkirkens tonatur-kristologi kan anses som et vellykket forsøk på å løse begge oppgavene samtidig. Studier av Cusanus’, Luthers, Hamanns og Kierkegaards tenkning har gitt gode grunner til å besvare dette spørsmålet positivt.

Den avgjørende forutsetningen for tonatur-kristologien i de oldkirkelige bekjennelsene, og som også er uttrykkelig akseptert av disse fire, er at forskjellen mellom det uendelige og de endelige, eller mellom Skaper og skaperverk, må ses som absolutt og uoverstigelig. Dette undergraver i utgangspunktet ethvert forsøk på å integrere alle virkelighetens elementer gjennom et begrep om en universell og menneskesentrert fornuft. Mennesket er ikke verdens sentrum. Skillet mellom Skaper og skaperverk er på denne måten ugjennomtrengelig fra menneskets side. Likevel informerer det vår forståelse også av det som faller på vår side av dette skillet. Denne forståelsen må derfor utformes som en naturlig teologi hvor man søker å utforske gudsrelasjonens betingelser, samtidig som man er åpen for muligheten for å integrere den absolutte forskjell i form av en person som både er uendelig og endelig. På denne måten kan forskjellen mellom Skaper og skaperverk utfoldes som en kritikk av konkurrerende og mindre konsistente verdensoppfatninger slik at en ikke begrenser muligheten for å forstå Gud som inkarnert innen rammen av det skapte på en måte som overgår menneskets forutsetninger for forståelse. Denne måten å se forholdet mellom naturlig og åpenbart teologi blir særlig sterkt framhevet hos Kierkegaard, men den styrer også tenkningen hos de tre andre forfatterne.

Denne undersøkelsen har vist både det kritiske og konstruktive potensialet som ligger i tonatur-kristologiens fokus på den absolutte forskjellen mellom Skaper og skaperverk. Dette gjelder både med henblikk på debattene i den tidlige moderniteten og i forhold til tenkningen hos Kant og Hegel som bærebjelker i modernitetens selvforståelse. Dette siste kapitlet har anvendt denne tenkemåten, inspirert av Cusanus’, Luthers, Hamanns og Kierkegaards verker, på noen av de mest grunnleggende problemstillingene i kristen teologi: Gudsoppfatning, forståelsen av mennesket og det skapte, forståelsen av Kristi person og verk, frelsesforståelsen og forståelsen av den kristnes liv i tro og kjærlighet. Videre er det blitt vist hvordan denne måten å betrakte Gud, verden og mennesket på kan bidra til drøftingene av teologisk metode, forholdet mellom religion og vitenskap og mellom religion og politikk. På denne måten kan vi frigjøre oss fra det undertrykkende og potensielt katastrofale forsøket på å gjøre dette ved kun å stole på menneskelige ressurser.

Omtaler

Tre rosende omtaler av Christology as Critique: On the Relation between Christ, Creation, and Epistemology:

«Alfsvågs arbeid gir et videre bidrag til dekonstruksjon av moderniteten. Det bygger på det kritiske og konstruktive potensialet i den førmoderne forståelsen som Cusanus og Luther gjorde bruk av, og som Hamann og Kierkegaard tok opp igjen. Denne forståelsen, som er i samsvar med Skriften og khalkedonsk kristologi, blir så anvendt på teologiske nøkkelproblemstillinger i dag. Boken, som jeg gir mine varmeste anbefalinger, er tilgjengelig for den alminnelige leser, men er skrevet for forskeren.»

Jeffrey Silcock, Australian Lutheran College/University of Divinity

---

«I denne boken tester Knut Alfsvåg forholdet mellom kristendommen, og mer spesifikt kristologien, og andre former for nyere tenkning gjennom en dyp og fokusert granskning av de relevante posisjonene hos Nicholas av Cusa, Martin Luther, Johann Hamann og Søren Kierkegaard… Til sist hevder Alfsvåg at vi i gjennomtenkingen av våre egne vitenskapelige, filosofiske og teologiske posisjoner ville gjøre klokt i å ta hensyn til den forståelse av det skaptes betydning som forankrer argumentasjonen både i oldkirken og hos de fire teologene som her er undersøkt.»

Tim Dost, Concordia Seminary, St. Louis, Missouri

--

“Hva er forholdet mellom verden og mennesket? Opp mot modernitetens irrasjonalitet setter denne studien et overraskende svar: kristologiens uunnværlighet. Med grunnlag i noen motkulturelle tenkere utleder Alfsvåg implikasjonene for vår tid på en stimulerende måte. Dette er en studie med stor tyngde og med vidtrekkende betydning.»

Gordon L. Isaac, Conwell Theological Seminary

Boken kan kjøpes hos:

• Amazon
• Book depository