Nye rammer - samme profil?

13.04.2005
Boe Johannes Hermansen
(Ressurser)

FBB-nytt: LEDER

Nr. 2, Juni 2000, 37. årgang


Boe Johannes Hermansen, sekretær:

Nye rammer - samme profil?


Fra sentrum til ytterkant

Fra starten av i 1919 har Foreningen for Bibel og Bekjennelse (FBB) ønsket å stå fram som en bekjennelsesbevegelse innen Den norske kirke. Ganske snart var FBBs ledere og andre av foreningens medlemmer sentralt plassert i det kirkelige liv og i de ulike kirkelige fora, for eksempel på Menighetsfakultetet, i Presteforeningen, som redaktører for Luthersk kirketidende og Tidsskrift for teologi og kirke. Blant FBBs medlemmer var det også flere biskoper. (Se Vidar Haanes: Kampen for kirkens tro, i FBBs 75-årsjubileumsskrift).

Denne situasjonen har forandret seg radikalt gjennom århundret som gikk. Kort sagt: I dag er et profilert FBB-engasjement ensbetydende med å bli satt utenfor "det gode selskap" i de fleste kirkelige sammenhenger. Flere og flere har også store problemer med å kunne fortsette som prester i Den norske kirke. Det ser heller ikke ut til at situasjonen vil bedre seg særlig. FBBs dagsorden er som "sand i det kirkelige maskineriet", jfr. uttalelsen fra Kirkerådets leder, som ber dem som ikke aksepterer «ytterste venstre» i Den norske kirke om å melde seg ut. (Vårt Land 06.04.2000).

Vi opplever en økende frustrasjon blant Den norske kirkes bekjennelsesprofilerte medlemmer. Lærenemndas uttalelse i Tunsberg-saken har gjort det enda vanskeligere å fortsette å tjene og leve i kirken.

I organisasjonene

Også innad i flere av de store kristne organisasjonene er mange urolige og triste over utviklingen. Noen av organisasjonene arbeider med planer om å bygge opp egne forsamlinger. Lengst har Indremisjonen kommet i Stavanger hvor det er etablert en egen menighet "med fulle rettigheter", det vil si: også med sakramentforvaltning og begravelser etc., men under tilsyn av Stavanger biskop. Storsalen i Oslo fungerer også langt på vei som en egen menighet.

I Misjonssambandet arbeides det i samme retning når det gjelder forsamlinger, men disse vil naturlig nok ikke stå under tilsyn av Den norske kirkes biskoper. Tilsvarende gjør seg også gjeldende i Indremisjonsforbundet. Som eksempel kan nevnes satsingen i Betlehem i Bergen, hvor FBBs tidligere formann, Jan Bygstad, nylig er ansatt.

Mange ulike løsninger

Den nye kirkelige situasjon har medført at flere av våre medlemmer har meldt seg ut av Den norske kirke. Eksempler er: Torleiv Haus, Gunnar Johnstad (mangeårig nestformann i FBB) og Anders Paulsen (sentralstyrets varamedlem). Andre har gjort det samme, som for eksempel Geir Øystein Andersen (redaktør i For Fattig og Rik) og Liv Asdal Solberg (bispedømmerådsmedlem i Tunsberg). Noen av de utmeldte har gått til Frikirken, og noen har funnet et nytt hjem i Det evangeliske lutherske kirkesamfunn.

En del av våre medlemmer har også gått aktivt inn, eller de sympatiserer med, Strandebarm prosti, som i den siste tiden har bygd ut sin virksomhet med en menighet i Oslo-området. Her er tidligere bibelskolelærer Einar Bryn ansatt som prest. Hovedstrategien deres er kort sagt å "klore seg fast til Den norske kirke".

Det hører også med til bildet at flere av FBBs medlemmer allerede har gått inn i eller er på vei inn i det nye kirkesamfunnet "Den nordiske katolske kirke" (NKK). Dette gjelder blant andre Roald Flemestad, Asle Dingstad (mangeårig formann i FBB), Tom Hængsle (mangeårig lokallagsformann i FBB). Den første menigheten i Den nordisk katolske kirke er nettopp formelt dannet i Oslo.

Samråd på Kirkens Grunn (SKG), som har stått fadder for dette nye kirkesamfunnet, har likevel en dobbelt-strategi. De ser det nødvendig med et oppbrudd, men ønsker også å inkludere dem som fortsatt ønsker å stå som medlemmer i Den norske kirke. Som SKGs veiledere sier i en av sine uttalelser: "Når og hvordan et oppbrudd fra Dnk skal finne sted, vil måtte avspeile den enkeltes livssituasjon".

Det er også kjent at flere av FBBs medlemmer har konvertert til Den romersk katolske kirke, eller er i ferd med å gjøre det. Dette gjelder Bernt T. Oftestad (tidligere FBB-formann) og flere studenter.

Som en ser, velges det svært ulike løsninger blant FBBs medlemmer. Men de fleste har fortsatt blitt stående i Den norske kirke - mer eller mindre fortvilet og rådville. Situasjonsanalysen kan nok være noe ulik, og det påvirker løsningssstrategiene. Noen øyner fortsatt et håp for Den norske kirke, kanskje i form av alternativt tilsyn og sokne- og stiftsbåndsløsning. Andre tenker kongregasjonalistisk, og er ikke så mye opptatt med hva som skjer ut over den lokale menighet. På liknende måte trekker folk seg tilbake til bedehusene og til mer "lukkede" sammenhenger, og vil satse på å overleve der. Men flere og flere ser ikke at det er noen framtid i Dnk, og er mentalt forberedt på et oppbrudd. En opplever seg ikke bare fremmed i verden, men også i Dnk. Og mange spør: hvor skal vi så gå?

FBBs oppgave nå?

Hva er FBBs oppgave i denne situasjonen? Det er spørsmål om FBBs oppgave kan være den samme nå som tidligere. Når den kirkelige rammen for virksomheten forandres, er det grunn til å stille spørsmål om foreningens arbeid og profil også må forandres.

Som nevnt ovenfor søker FBBs medlemmer ulike løsninger på de kirkelige problemene. Det er nødvendig å drøfte om FBB fortsatt skal ha som hovedoppgave å "kjempe innad i systemet" eller om foreningen heller skal arbeide fram nye kirkelige løsninger. Ikke ut fra tradisjonelle paroler, men innsiktet på konkret kirkelig arbeid.

Som mulige eksempler på det siste kan vi peke på følgende aktuelle oppgaver: å danne et nettverk for grupper, organisasjoner og kirker som vil stå for en bekjennelsestro teologi. Nettverket kan ha ulike oppgaver, som for eksempel å være ressursbank med tanke på informasjon om kirkelige forhold, liturgier og praktiske forhold vedrørende. gudstjenester og kirkelige handlinger, oppbygging av menigheter etc. FBB kan også stå som sentral for "utleie" av prester og andre kirkelige medarbeidere, og være en pådriver for å få til alternativ kirkelig betjening og alternativt menighetsliv.

Mer radikalt

En mer radikal løsning vil være at FBB tar mål av seg til å bli en overbygning, eventuelt en ny kirkesammenslutning for bekjennelsestro grupper, organisasjoner og kirker som vil stå for en bekjennelsestro teologi. Kanskje også på nordisk eller på nord-europeisk kirkemark?

Noen vil sikkert også reise spørsmål om det er behov for å se på om FBBs "eksklusive" lutherske grunnlag (som kommer til uttrykk både i foreningens basis, formål og krav om medlemsskap) fortsatt skal gjelde. Eller om den nye åndelige og kirkelige situasjonen, som ikke bare gjelder Norge, men hele Vesten, tilsier at en kan tenke annerledes økumenisk enn det som har vært vanlig i vårt bekjennelsesarbeid.

Det nåværende sentralstyret i FBB har drøftet noen av disse spørsmålene. Vi vil støtte det innenkirkelige bekjennelsesarbeidet, blant annet i form av alternative gudstjenester, konfirmantundervisning osv. Samtidig vil vi støtte dem som bryter opp fra Den norske kirke. Dessuten vil en ta samarbeidsinitiativ i retning av en kirkelig struktur / et alternativ. Det er også vedtatt at en vil se på behovet for justering av FBBs lovverk, i forhold til en utvidelse eller nyformulering av FBBs formål og arbeid. Mye nødvendig og krevende arbeid gjenstår.

La oss be om Herrens visdom.