Nytale også i bibeloversettelser?

En av hans mest kjente romaner er Nineteen Eighty - Four fra 1949, altså en tid der nazismen, fascismen og stalinismen var samtid. I romanen maner han frem et skrekkvelde av en stat med total kontroll over individet. En slik kontroll utøves blant annet gjennom språklig manipulasjon. I Orwell’s oppdiktede samfunn har Partiet skapt Newspeak for å rense vekk de uønskede assosiasjoner tradisjonell engelsk gir. Målet er å forhindre thoughtcrime, kjetterske tanker i opposisjon til regimet. Sammen med blant annet Big Brother brukes disse begrepene i dag nokså allment for å beskrive statlig makt og ambisjon om å styre virkelighetsoppfatning. Vi er så heldige å slippe å leve under et totalitært styresett, men vi har et samfunn med sterke og dominerende ideologiske strømninger. Blant disse er kravet om likestilling på stadig flere områder. Likestillingskravet har lenge vært merkbart i måter vårt språk endrer seg på. 

Jeg er ikke teolog. Siden jeg ikke har kunnskaper i bibelspråkene, kan jeg ikke si noe om hva som er mest riktig oversettelse ut fra grunnteksten. Men også en alminnelig bibelleser kan se språklige endringer ved for eksempel å sammenligne norske oversettelser, slik som 1978- og 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet. Det finnes mange eksempler på en såkalt inkluderende språkbruk som var fremmed for noen årtier siden. 

I 1978-utgaven lyder 1 Kor 15,1 slik: ”Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på”.  I 2011-utgaven står det: ”Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på”.  Den mest interessante forskjellen her er at ”brødre” nå er blitt til ”søsken”. Litt lenger ut i det samme kapitlet, i vers 6, er det snakk om at Kristus viste seg for ”mer enn fem hundre brødre på én gang”(1978) og ”for mer enn fem hundre søsken på én gang”(2011). Den samme utskiftning av ”brødre” til fordel for ”søsken” ser vi i Ef 6,23.  Den ideologiske føringen, som jo er gjenkjennelig overalt i vår samtid, er tydeligvis at man ikke kan bruke et ord som bare henviser til det mannlige kjønn om en gruppe som også består av kvinner. Denne tilnærmingen kan føre til underlig språkbruk. Særlig den andre bruken av ”søsken” i 1 Kor 15 ( i omtale) virker for meg oppkonstruert. 

Hvis man sammenligner ordlyden på noen vers i Ordspråkene, ser man i 2011-utgaven mindre direkte referanser til kjønn enn i 1978. Noen eksempler fra kap 22 i 1978: Vers 6-7 : ”Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. Rikmenn rår over fattige…”; vers 15: ”Dumhet hører unggutten til…”; vers 17: ”Vend øret til og hør vismenns ord,…”. I 2011 er de samme versene blitt til følgende: ”Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. Den rike er herre over den fattige…”; Dumhet hører ungdommen til…”; ”Legg øret til og hør de vises ord,…”. 

Denne ”inkluderende” tendensen er ført et skritt videre i Ef 6,4. I 1978-oversettelsen heter det  ”Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna…..”, i 2011 ”Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres….”. ”Fedre” og ”foreldre” er ulike begreper, mens referansen er den samme om man sier ” gutten” eller ”den unge”(når det personlige pronomen ”han” er med). Når den nyeste bibelutgaven har ”foreldre” i Ef 6  formidler man også at mor og far har samme rolle i oppdragelsen. Her  ses tydelige spor av det som i dag er ideologisk mest gangbart. 

Selv om dette er systematiske forsøk på å påvirke vår tanke i en helt bestemt retning, er det vel ikke mange som ser noe orwellsk i det. Annerledes blir det når vi hører at ”hen” nå tas inn i det svenske språket. Det kommer inn i den nye utgaven av Svenska Akademiens Ordlista. Det er nytale for å omtale mennesker som kjønnsnøytrale, i stedet for enten ”han” eller ”hun”.  Også her i landet finnes det krefter som juridisk vil etablere et tredje kjønn. På offisielle skjema skal personer kunne krysse av hva de oppfatter som sitt kjønn, slik det allerede er i en del land. Å operere med bare to alternativer, slik det er nå, påstås å være diskriminerende for dem som ikke føler seg hjemme i noen av kategoriene. Antakelig kan vi etter hvert forvente mer nytale for å bryte ned det heteronormative i vårt språk og vår kultur. 

Det ligger altså vel 30 år mellom de to bibeloversettelsene. Det er ikke et langt tidsrom i denne sammenhengen. Vi vet at også forskjellige varianter av radikal teologi ikke bare ønsker å endre tradisjonelle kjønnsroller, men også har problemer med at Bibelens Gud har åpenbart seg som Far, Sønn og Hellig Ånd. Dette frontkolliderer jo med den kjønnsforståelsen som i dag vinner mer og mer innpass. Men det tempo radikale idéer om kjønn i dag blir politisk korrekt, kan man undre seg hvordan Bibelselskapets neste oversettelse vil se ut. Når til og med en vanlig forståelse av begreper som ”mann” og ”kvinne” er kommet i spill, hvor lenge er det før det blir thoughtcrime å hevde at Gud skapte oss slik?