Nytte eller sannhet?

Er en trosholdning eller en virkelighetsoppfatning verdifull fordi den er nyttig eller fordi den er sann? Det kan være et interessant spørsmål å reflektere over.

Kristen tenkning har tradisjonelt prioritert sannhet. Kristen gudstro er viktig fordi den er sann. Derfor er dette noe vi må forholde oss til enten vi liker det eller ikke. Her har vi ikke noe valg.

I dag vil mange likevel legge mer vekt på troens nytteverdi. Å holde seg inne med Gud oppfattes som nyttig og fornuftig fordi det gir adgang til det evige liv, eller fordi det sikrer lykke og framgang i dette livet. Både såkalt framgangsteologi og såkalt skeiv teologi er eksempler på teologiske retninger som legger stor vekt på troens evne til å skape gode liv på jorden. I forhold til den tradisjonelle vektleggingen av sannhet representerer begge disse retningene omtolkninger av evangeliet.

Styrken ved prioriteringen av sannhet er at den har en god bibelsk forankring. Jesus prioriterer åpenbart sannhet foran lykke og framgang. Derfor måtte han også gå den tunge veien til lidelse og død.

Problemet med sannhetsprioriteringen er at sannhetens apostler lett kan komme til å utstyre egne oppfatninger med guddommelig autoritet, og dermed synde mot det andre bud. Det er antagelig den mest utbredte synd i kristenheten. Den som hevder å representere sannheten, må derfor gjøre det med ydmykhet, ellers går det alltid galt.

Ydmykhet på sannhetens vegne er en holdning som gjerne tillegges Sokrates. «Jeg vet at jeg ikke vet,» sa han. Det betyr ikke at han gav opp, men han søkte sannheten i vissheten om at han alltid hadde mer å lære.

I Det nye testamente finner vi den samme holdningen hos Paulus. «Om noen mener å ha forstått noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde,» heter det hos ham. Sannheten er ikke noe vi rår over. Om vi tror det, tar vi alltid feil. Sannhet er noe vi får, og som vi kan ta til oss i ydmyk takknemlighet i den grad gaven gis oss.

Kjennetegnet på denne takknemligheten er at vi vet at i møtet med Gud har vi ikke noe valg. Der er det ikke noe som er opp til oss. For det er ikke vi som velger Gud; det er han som velger oss. Når det går opp for oss, har vi i det minste begynt på sannhetens vei. Om vi da ikke forkludrer det hele med å tro at vi har forstått det.

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)