Nyttig og god lærebok i missiologi

Sendt av Gud til alle folkeslag,

Arne Redse

2023, 

Sidetall: 450

I slutten av november 2023 gikk Arne Redse bort etter lengre tids sykdom. Så å si samtidig ble hans lærebok i missiologi – Sendt av Gud til alle folkeslag – publisert på FiH-forlaget. Bokens forord er signert med Volda og Fjellhaug, november 2023. Med andre ord jobbet Redse med denne boken helt frem til det ikke lenger var mulig. Det sier noe om dedikasjonen Redse hadde til sitt prosjekt.

Jeg har strukturert denne anmeldelsen på følgende vis: Først vil jeg fremheve de positive sidene ved boken. Deretter vil jeg komme med noen kritiske bemerkninger, før jeg til slutt kommer med en konklusjon.

Bokens sterke sider

Redse skriver i forordet at han har jobbet med denne boken i snaue 20 år. Det kan leseren merke på minst to måter. For det første er boken omfattende. Den er på omtrent 450 sider, og hele 16 forskjellige misjonsteologiske temaer blir behandlet. For det andre er boken grundig. De ulike kapitlene er innholdsmettede, og temaene som berøres blir behandlet fra flere forskjellige perspektiver. Dette gjør at boken egner seg godt som en lærebok i misjonsteologi for studenter på fordypningsnivå i en bachelorutdannelse. Bokens overordnede mål kan derfor sies å være nådd.

En annen styrke med boken er at den er uttalt luthersk. Redse behandler viktige temaer, som for eksempel misjon og diakoni, ut fra et luthersk perspektiv. Dette er særlig gledelig med tanke på at det meste av misjonsteologisk litteratur har opphav i evangelikale miljøer i USA. Selv om denne litteraturen ofte har et mål om å behandle misjonsteologiske temaer fra et økumenisk perspektiv, er det ikke til å komme bort fra at litteraturen gjerne har en smak av særlig reformert teologi. Det kan være hjelpsomt å studere misjonsteologiske spørsmål ut fra en slik synsvinkel, men for lutheranere kan svarene på de misjonsteologiske spørsmålene som gjerne reises i disse bøkene være både fremmede og problematiske. Det er derfor etterlengtet med en ny bok som behandler misjonsteologiske spørsmål fra et luthersk perspektiv. En annen styrke ved å skrive en uttalt luthersk lærebok er at det, etter min mening, også blir lettere å vurdere den teologiske argumentasjonen i boken. Premissene som gis for den påfølgende konklusjonen er klare og kan evalueres av leseren selv. Det gjør at også mennesker som kommer fra andre kristne trostradisjoner enn den lutherske kan ha god nytte av å lese boken.

En bokanmeldelse om en bok på 450 sider er med nødvendighet nødt til å bli noe generell, men jeg har likevel lyst til å trekke frem to kapitler i boken som jeg mener er spesielt gode: Kapittel 13 og 14. Kapittel 13 behandler spørsmålet om misjon og menneskerettighetene. Dette kapittelet er relevant og interessant, særlig i lys av at vi lever i en tid der misjon i tradisjonell forstand ofte blir kritisert. Dessuten er kapittelet kjennetegnet av Redses sedvanlige grundighet. Han er hele tiden tett på sentrale menneskerettighetstekster. Også kapittel 14, som behandler temaet misjon og forfølgelse, er relevant av flere årsaker. For det første fordi forfølgelse av kristne i verden har økt de siste tiårene. For det andre fordi kristendommen også har kommet under press i Vesten, noe som gjør at forfølgelsesterminologi iblant har blitt brukt for å beskrive situasjonen i vestlige land. For det tredje fordi forfølgelse sjelden tematiseres i misjonsteologisk litteratur. Redse behandler i tillegg mange interessante spørsmål i dette kapittelet, som Tertullians påstand om at martyrenes blod er kirkens sæd.

Noen kritiske bemerkninger

Nå til svakhetene ved boken. Jeg skulle gjerne ha sett en kommentar om at denne boken er skrevet utfra et konservativt luthersk synspunkt, men det har jeg ikke klart å finne. Det kan være noe forvirrende for en student i en tid der det er mye ulik teologi som kan kvalifiseres som luthersk. Boken er også delt i tre deler, uten at vi får en forklaring på hvorfor det er slik. Det kan se ut til at del 1 dreier seg om innledningsstoff. Men hvorfor misjon og økumenikk behandles i del 2 og misjon og menneskerettighetene behandles i del 3 er ikke åpenbart for meg.

En annen svakhet med boken er at svært mange systematisk-teologiske temaer blir berørt. For de som har kjennskap til kristen troslære – noe studenter på fordypningsnivå bør ha – kan deler av stoffet kjennes repetitivt. Blant annet blir temaer som Jesu korsdød, Guds rike og eskatologi behandlet i boken. Samtidig kan dette også ses på som en styrke, nettopp fordi teologiske temaer blir behandlet ut fra et misjonsteologisk perspektiv som gjerne overses i flere sammenhenger. Leseren får gjøre opp sin egen mening om dette, men etter mitt syn kunne noen av de systematisk-teologiske temaene blitt forkortet noe eller til og med fjernet.

Videre framstår boken til tider noe utdatert. Boken er ment å være en lærebok på fordypningsnivå, men den er i liten kontakt med nyere missiologisk tenkning, som for eksempel post-kolonialismen. Det er på mange måter naturlig at boken ikke henter ressurser herfra, da boken har en tydelig konservativ luthersk profil. Like fullt preger post-kolonial tenkning akademia, noe som gjør at både teologistudenter og misjonærer vil komme i kontakt med slik tenkning de neste årene. Jeg mener derfor at spørsmålstillinger knyttet til for eksempel misjon og vestlig imperialisme burde vært behandlet i større grad. Noen kapitler i boken kan også oppleves noe utdaterte. Behandlingen av forskjellige religionsteologiske posisjoner i kapittel 11, som ellers er et godt kapittel, lider for eksempel av dette. Posisjonene som avtegnes er noe passé, og nyere verk med til dels nye problemstillinger – eller hvert fall nye formuleringer av gamle problemstillinger – burde vært drøftet. Det gjelder for eksempel Halvor Nordhaugs bok Men hva med de andre? eller David Bentley Harts bok That All Shall Be Saved. De fleste tenkerne som drøftes i dette kapittelet har hatt sin storhetstid. Jeg er for eksempel usikker på om John Hicks posisjon er like relevant i dag som den var på 1980- og 1990-tallet.

Anbefaling

Til tross for de svakhetene med boken som jeg har avtegnet, er den likevel lesverdig. Dessuten er det en ypperlig lærebok i misjonsteologi, for her behandles sentrale og aktuelle problemstillinger på en grundig, men likevel lettfattelig måte.

Simeon Ottosen, høgskolelektor og stipendiat ved Fjellhaug internasjonale høgskole

Tidligere publisert i Fast Grunn nr, 1/2024